Og til slutt kommer de fremvoksende økonomiene til å akseptere at de ikke kan holde valutakursene kunstig lave, tror strateger.
Japan har nettopp gjort det og Kina og mange av de andre vekstøkonomiene i Asia har holdt på med det i lang tid. De går aktivt inn i valutamarkedet for å holde egen valutakurs kunstig lav.
- Det har vært litt av politikken i Asia at man intervenerer. Eksporten har vært viktig, sier sjefstrateg Magnus Prim i SEB til DN.no.
Dersom man er et land på Japans størrelse kan imidlertid en slik politikk fort vise seg å bli til en pakt med djevelen. For når ett land først devaluerer, kan andre land bli nødt til å følge etter. En ekstrem konsekvens er at man devaluerer egen valuta for å gjøre egne varer billige i utlandet og dessuten setter opp tollmurer for å gjøre utenlandske varer dyre hjemme.
I lærebøkene er politikken kjent som "beggar thy neighbour" - å berike seg på bekostning av naboen. Historien har vist at man til slutt kan havne i en situasjon der det eneste man oppnår er å legge en massiv demper på hele verdenshandelen.
Asia ser fundamentalt bra ut
Nasjonene lærer
Prim, som er SEBs sjefstrateg for asiatiske markeder, og kollegaen Mats Olausson, som er sjefstrateg for valuta i fremvoksende økonomier i meglerhuset, mener det likevel finnes forkl#229er som kan rettferdiggjøre at mange av vekstøkonomiene i regionen har holdt sine valutakurser kunstig lave mot mange av de vestlige valutaene.
De tror dessuten at mange av nasjonene vil slippe mer og mer opp på valutakursregimene etter hvert som de gradvis blir mindre avhengige av eksporten.
- Man lærer seg noe fra hver krise. Det man har lært denne gangen er at man skal være mindre eksportavhengige slik at man ikke får disse eksterne sjokkene, sier Prim.
Finanskrisen gikk hardt utover vekstratene i de fremvoksende økonomiene i Asia. Etter det skarpe fallet fulgte imidlertid en bratt opptur. I dag er eksporten tilbake på nivåene før krisen.
- Asia ser fundamentalt bra ut, sier Prim.
Det handler ikke om at man ikke vil ta appresieringen i det hele tatt, men at man vil dempe utviklingen litt
Tiltrekker seg kapital
Han peker på at mange av landene opplever sterkere vekst enn de utviklede økonomiene, de har lav gjeld, solide banksektorer og renter som er på vei opp.
- Alt dette tiltrekker seg kapital. Det gir et appresieringstrykk som man ikke er villig til å ta, sier Prim.
Når en valuta appresieres betyr det at den styrker seg mot utenlandsk valuta. Motsatsen er depresiering.
- Det handler ikke om at man ikke vil ta appresieringen i det hele tatt, men at man vil dempe utviklingen litt, sier Prim.
Han peker på at hele regionen ofte reagerer synkront på endringer i valutamarkedet.
- Når Kinas valuta appresierer, som den har gjort den siste uken, impliserer det også at de andre landene lar sine valutaer appresiere.
Gir etter - etter hvert
Mats Olausson mener at mange av de fremvoksende økonomiene på sikt vil la valutaene flyte langt friere enn i dag.
- Det er den langsiktige løsningen på de globale ubalansene, sier Olausson til DN.no.
Ubalansene han snakker om oppsto blant annet på grunn av at mange av de eksportavhengige landene i Asia bygget opp enorme valutareserver som beskyttelse mot fremtidige kriser. For å få en viss avkastning på disse pengene ble de lånt ut og de havnet til slutt i hendene på amerikanske forbrukere.
- I de fleste av disse landene er man nå kommet opp på et nivå som betyr at man ikke har behov for store valutareserver, sier Olausson.
Og han mener det uansett er tvilsomt om det er en rasjonell måte å utnytte ressursene på å sende pengene til amerikanske konsumenter som kan bruke dem og dermed forverre den amerikanske handelsbalansen ytterligere. I stedet kan nasjonene investere pengene lokalt og løfte levestandarden der.
Bedre å håpe på Asia enn USA
Og etter hvert vil veksten i de fremvoksende økonomiene gradvis vil bli bredere, det vil si at en større del av etterspørselen vil komme fra innenlandske konsumenter, tror valutastrategen.
- Når vi kommer dit vil følsomheten for eksporten bli mindre i politikernes perspektiv. Selv om eksportindustrien kommer til å være opptatt av å beholde konkurranseevnen, vil politikere og dialogen mellom politikk og sentralbank gradvis endre seg og man kommer til å slippe til appressiering, sier Olausson.
Noe som blant annet vil gagne oss her hjemme.
- Om vår prognose blir virkelighet kommer Asia og andre fremvoksende økonomier til å bli voksende markeder for norske selskaper. Det er bedre å håpe på det enn å håpe at den amerikanske konsumenten skal komme tilbake på banen og oppføre seg slik han gjorde frem til 2007, sier Olausson.
Kompleks affære
Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad tror også at det kinesiske etterspørselsmønsteret kommer til å endre seg på sikt.
- Men det tar det lang tid å bygge opp en finanssektor og kapitalmarkeder, sier han til DN.no.
Han peker på at det er en lang og tung prosess, der man fysisk må flytte varestrømmen.
- Fabrikkene som er på kysten, og som sender ut til havnene og eksporterer, må flytte innenlands og sende innover i landet isteden. Kina må bygge opp et sosialt sikkerhetsnett slik at spareadferden endres hos kinesiske husholdninger. Det er en veldig kompleks affære å vri den kinesiske økonomien, og det vil neppe skje over natten, sier han.
Les også:
Kina innstiller kontakten med Japan (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.