- Da Jens Stoltenberg kalte det for månelanding i nyttårstalen, syntes jeg at det var et godt bilde på store ambisjoner, men så har metaforen begynt å leve sitt eget liv og blitt misbrukt og latterliggjort, og det er synd for det har skadet saken, sier Gassnova-sjef Bjørn Erik Haugan.
Han mener CO2-rensesaken har blitt et offer for politisk retorikk.
-Det er for viktig til å drukne i politisk konfliktskaping. Det har vært moro å skrive om konflikter og krasjlandinger på månen i fem år nå. Da tenker jeg at det er på tide å slå over til en ny side i boken, og la oss se på hva dette egentlig er, sier Haugan.
Ikke viktig å være først
Månelandingen ga assosiasjoner til et kappløp om tid.
-Dette med tid er jo ikke så fryktelig viktig. Det var viktig for Kennedy, det var kald krig og et teknologisk kappløp med russerne. Da var det et poeng. Vi skal gjøre et bidrag for å løse et felles problem for hele verden. Dette er bare starten på en massiv innsats og det er viktigere å bygge sten på sten enn å være først, mener Gassnova-sjefen.
Nå håper han på litt arbeidsro.
-Nå har stortinget nettopp vedtatt meldingen som gir oss større rom. Litt av spillfekteriet forsvant med det, og det er veldig bra, sier han.
Flertallet på Stortinget godtok at tidsfristen på fullskala-anlegget ble utsatt. Den umiddlebare årsaken var spørsmålet om kreftfare ved bruk av amin i renseprosessen. Men når det nå først har skjedd mener Haugan utsettelsen har flere fordeler.
-I utgangspunktet var det ganske kort tid mellom teknologisenteret og fullskala, så det vil bli mer logisk og et mer naturlig industrielt utviklingsløp nå. Det var et politisk drevet hastverk som gjorde at man ble enige om noen årstall.
Kan ikke koste for mye
- Det kan virke som om sluttregningen er uten betydning fordi man må få til rensing?
-Det er jeg ikke enig med deg i. Vi er et høykostland, men anvendelsen av teknologien må skje i internasjonalt. Våre CO2-utslipp er jo bagatellmessige i den globale sammenhengen. Den norske innsatsen har ambisjoner langt utover de norske utslippene, og det betyr at det bare er en suksess dersom det har internasjonal relevans, sier han.
Å finne en teknologi som ser fremover handler mye om to spørsmål. For det første å kutte energiforbruket slik at mindre av kraftverkets produksjon blir brukt opp på rensingen. For det andre å få endelig svar på helserisikoene ved aminteknologi, et av kjemikaliene som brukes for å binde opp CO2-en i renseprosessen.
- Det er også mange som mener at andre gjør dette bedre enn dere, og at andre land gjør det bedre enn Norge?
-Det er en legitim diskusjon. Vi har ikke monopol på dette, og heller ikke på å gjøre det riktig. Det er ikke tvil om at Mongstad ikke er det billigste stedet på jorden, sier Haugan.
Mange store spørsmål
- På den annen side er vi ett av få land, kanskje det eneste, som har en troverdig kontrakt mellom staten og et troverdig industriselskap. Det vi opplever av konkurranse er ikke kommet så langt. EU skal gi støtte til 7-8 prosjekter nå, men når de får den støtten gjenstår det en rekke spørsmål: Er anleggene fullfinansiert? Klager naboene? Har de noe sted å gjøre av CO2-en? Så vi får se hvem som blir først ferdig med et anlegg, hvis det er det som er viktig, sier Haugan.
Da kreftproblematikken rundt bruken av amin dukket opp i høst hevdet miljøbevegelsen at løsningen allerede var funnet opp og at Statoil ønsket en utsettelse og brukte aminsaken til å trenere.
-Mange uttaler seg med en agenda, enten det er selskaper som skal selge noe eller politikere i opposisjon. Når pressen spør hvorfor regjeringen bruker så lang tid når teknologien kan kjøpes på butikken på hjørnet så burde det stilles et minimum av kritiske spørsmål: Hvorfor er folk på banen og hevder noe sånt?
-Vi som skal bruke samfunnets midler må stille de vanskelige spørsmålene, sier han.
Statoils innsats betviles
Kritikken mot Statoil som utbygger på Mongstad kommer fra mange hold. Det hevdes at selskapet er svært lite interessert i å satse store midler på å være pioneer på rådyr rensing.
- Det finnes ikke maken til skandale hvis regjeringen utsetter investeringsbeslutningen om rensing av Mongstad en gang til, sa Frederick Hauge i Bellona i begynnelsen av mars da den siste av flere utsettelser ble kjent. Nå skal investeringsbeslutningen på fullskalaanlegget tas i 2018, mot opprinnelig planlagt i 2012.
Les mer: - Det finnes ikke maken til skandale
-Statoil er et kommersielt selskap, og dette prosjektet er ikke forretningsdrevet på samme måte som en oljeutvinning vil være. På den annen side så har de all interesse i at dette blir et vellykket prosjekt fordi det går på selskapets renommé på CO2-området. Jeg er helt sikker på at Statoil kommer til å levere et kvalitetsmessig prosjekt , sier han.
Mye å lære
Gassnova-organisasjonen er bare fem år gammel, men har hittil hatt fem statsråder som øverste sjef, og Haugan må innrømme at kunnskapsnivået og forståelsen for den enorme pengebruken er lavere hos både politikere og folk flest enn han kunne ønsket.
-Utholdenhet handler om ikke å la seg distrahere, om å tro på det du holder på med også når andre begynner å lure. Da må vi kanskje fortelle en historie igjen og igjen og tenke at dette sa vi i 2007 og dette sier vi i dag og det er helt greit, sier han.