Norge har verdens høyeste nivå av uføre og sykmeldte. Nær en av fire nordmenn i arbeidsfør alder er på en eller annen form for trygd.
- Når vi sammenligner land og hvor mange som er sysselsatt, ligger Norge helt på topp. Blant de som ikke er med i arbeidsstyrken er det riktig at vi ligger høyt i forhold til uføretall, sier Nav-sjef Tor Saglie til DN.no.
Ved utgangen av 2008 mottok rundt 490.000 nordmenn uføreytelser, attførings- eller rehabiliteringspenger eller AFP.
Det er 200.000 flere enn i 1995 og kommer i tillegg til de som er på arbeidsledighetstrygd. Størsteparten av disse er uføre.
Les: Sannheten om norsk ledighet
Ingen eksplosjon
Saglie synes imidlertid det har vært et for stort fokus i media på at det har vært en sterk økning i antall uføre de seneste årene, når andelen har ligget konstant de seneste fire årene.
- Det er ingen eksplosjon i uføre. Men vi har mange som er uføre, og som muligens kunne vært i arbeid dersom vi hadde hatt en bedre og mer systematisk oppfølging av denne gruppen, sier han.
Han håper at nye tiltak kan bedre situasjonen.
- Ja, uføretallene er høye, men andelen er ikke voksende. Det jobbes for å bringe de ytterligere ned. Og det er de som står i fare for å gå over på uførepensjon som er viktige for oss, sier han.
Tettere oppfølging
Fra 1. mars innfører Nav såkalte arbeidsavkl#229spenger, som vil erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførepensjon.
- Vi kommer til å ha en tettere oppfølging av de som står i fare for å bli uføre. Her har vi allerede trappet opp endel aktiviteter, men det kommer til å bli gjort enda mer systematisk og omfattende gjennom innføringen av det nye systemet, sier han.
Fra 1. mars 2007 ble det gjort lovendringer som innebærer tettere oppfølging av sykmeldte.
Viktig portvokterrolle
Senest etter 12 ukers sykmelding skal arbeidsgiver gjennomføre dialogmøte med den sykmeldte, og innen det har gått et halvt år, inviterer Nav til et nytt dialogmøte for å diskutere løsninger.
- Vi har en viktig portvokterrolle. Det kan oppfattes negativt av de som søker om uførepensjon, fordi det tar tid å få det avklart. Men vi tar den rollen alvorlig. Når en søknad om uførepensjon behandles, henter Nav inn spesialisterklæringer i enkelte tilfeller, og har også egne rådgivende leger som går inn i de mer komplekse og vanskelige sakene, sier han.
- Vi sorterer sakene, og der det er tvil vil vi innhente ytterligere informasjon, legger han til.
Politisk fastsatt
OECD har i en rekke rapporter kritisert den norske trygdemodellen. Christopher Prinz, analytiker i OECD-direktoratet for sysselsetting og sosiale forhold, mener det er åpenbart lettere å komme seg inn trygdesystemene i Norge enn i andre land.
- Er det for lett å bli ufør i Norge?
- Inngangsvilkårene for uførepensjon er politisk fastsatt. Vi er satt til å følge de lover, regler og forskrifter som er gitt. Alt det ligger i bunnen av den praksisen vi gjør. Det økonomiske nivået på en uførepensjon er en politisk vurdering, sier Saglie.
Veldig få
Stadig flere unge blir uføre, ofte på grunn av psykiske lidelser.
- Bekymrer du deg for utviklingen blant unge uføre?
- Ja, men det er veldig få vi snakker om, sier han.
Han viser til at uføreraten for de under 20 år er 0,8 prosent. I 2000 var den på 0,5 prosent.
- I den gruppen er det mange tunge medisinske diagnoser, og særlig diagnoser innenfor psykiske lidelser har vokst. Vi har for eksempel flere med Aspergers syndrom, autisme og psykotiske tilstander, som forklarer veksten, sier Saglie.
Les også: 681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning
Og: Sannheten om norsk ledighet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.