Usikkerheten rundt gjeldskrisen i Europa fortsetter å prege markedene mandag. Helgens årsmøte i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) endte uten at politikerne ble enige om konkrete tiltak for å håndtere krisen.
Det er likevel tegn til en viss lettelse i markedene etter at flere medier melder om planer om en gigantisk krisepakke i eurosonen.
- Et lite håp
- Jeg tror markedet har et lite håp om at det er dette det jobbes for nå. Det er kanskje det som forklarer at den nedturen vi fikk tidligere i dag nå er reversert, sier rente- og valutastrateg Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities til DN.no.
Europeiske børser er nå i pluss etter et bratt fall tidligere på dagen, mens rentene på gresk og spansk statsgjeld faller noe tilbake. Det samme gjør rentene på tysk statsgjeld, som kan være et tegn på økt risikoappetitt i markedet.
Gigantisk kriseplan
Ifølge BBC jobbes det nå med en redningsplan som skal innebære at den greske statsgjelden skrives ned med 50 prosent og at det europeiske redningsfondet EFSF økes fra 440 til 2.000 milliarder euro.
Ifølge den britiske avisen Telegraph skal planen innebære å lage en finansiell brannvegg rundt Hellas, Portugal og Irland for å hindre at gjeldsproblemene smitter over på andre gjeldstyngede medlemsland som Italia og Spania.
Første ledd av planen er å tilføre europeiske banker nok kaptial, slik at de er i stand til å håndtere en nedskrivning av gjelden i Hellas eller Portugal. Dette skal forhindre at et kontrollert mislighold av statsgjelden fører til en ny finanskrise.
Det andre leddet er å øke kapitalen i krisefondet EFSF til 2000 milliarder euro, nok til å kunne tilby Italia og Spania kriselån dersom også disse landene blir utestengt fra finansmarkedene. Ifølge avisen har lederne i G20 gitt seg selv seks uker på å få planen ferdig, slik at den kan presenteres i sin helhet på G20-møtet i Cannes 4. november.
Politisk risiko
Wilhelmsen understreker at det likevel stor usikkerhet rundt om det i det hele tatt er politisk mulig å få til en løsning som den som er blitt skissert i mediene i dag.
- Det er mulig, men det trengs lederskap. Man må overbevise politikere og befolkningen generelt om at dette er bedre enn alternativet, sier Wilhelmsen.
Han peker på at politikerne kanskje kan bli overbevist over at kostnadene ved å gjennomføre den gigantiske redningspakken er stor, men at kostnaden ved å ikke gjøre det kanskje vil være enda større.
Valutaanalytiker Camilla Viland i DnB Nor Markets tror også en redningspakke av denne dimensjonen vil kunne roe ned markedene. Men også hun peker på den politiske usikkerheten.
- Tiltak i en slik størrelsesorden vil kunne være nettopp det som behøves for å skape ro i markedene og samtidig gi tilstrekkelig med vern mot spredning til andre land og til bankene. Men, foreløpig er dette altså kun rykter og det gjenstår å se hvilke tiltak de europeiske landene klarer å enes om, skriver Viland i morgenrapporten fra DnB Nor Markets mandag.
Skal stemme denne uken
Handelsbanken Capital Markets peker på sin side på at nasjonalforsamlingene i flere medlemsland fremdeles ikke har godkjent endringene av EFSF som ble vedtatt i juni i år.
Nasjonalforsamlingene i både Finland og Tyskland skal stemme over endringene denne uken.
- Pengene må jo lånes i markedet med garanti fra medlemsstatene. I praksis innebærer dette at Tyskland, med støtte av Østerrike, Nederland, Finland og kanskje Frankrike, garanterer for de svake statenes gjeld. Da blir resultatet nesten det samme som en utsteder felles euro-obligasjoner. Heller ikke denne gangen tør vi derfor tro på en ny plan før vi ser noe konkret, skriver Handelsbanken i morgenrapporten.
Les også:
<b>Stor usikkerhet rundt avstemming i Hellas</b>
<b>Hellas lover standhaftighet </b>
<b>Presset EU vil styrke krisefondet </b>
<b>Soros frykter total kollaps</b>
<b>Kinas sentralbanksjef tror ikke på konkurs</b>
<b>Tror på støtte fra EU</b>
<b>Euroen faller videre</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.