- Hvordan få rett person i rett jobb? Det er en fundamental utfordring i ethvert samfunn.
Slik innledet professor Bertil Tungodden ved Norges Handelshøyskole (NHH) sitt foredrag på tirsdagens vårkonferanse i Bergen. Under NHH-konferansen rettet Tungodden søkelyset mot Norges kjønnssegregerte arbeidsmarked.
For selv om norske kvinner har høy yrkesdeltakelse er det liten tvil: menn søker seg til privat sektor, mens det er overvekt av kvinner i det offentlige. Det store flertall av toppledere i Norge er menn, både i privat og offentlig sektor.
- Bare 6 av 206 toppledere i børsnoterte selskap er kvinner, sier Tungodden med henvisning til en gjennomgang Bergens Tidene har foretatt av samtlige selskaper som er notert på Oslo Børs og den mindre markedsplassen Oslo Axess.
- Det er et utrolig dramatisk tall, ikke minst fordi det for et samfunn kan bety et enormt effektivitetstap. La oss si at kvinner er like gode ledere som menn. Da burde det jo vært mange flere kvinner i toppstillingene. Og det sender mange av mennene langt ned i søknadsbunken. Menn som egentlig burde vært i 4. divisjon får spille i 1. divisjon.
I en nyere studie gjennomført i regi av «The Choice Lab» på NHH viser Tungodden at forkl#229en på kjønnsdelingen kan være betinget av familiebakgrunn.
Presterer like godt
Tidligere har forskere kommet frem til at at kvinner og menn er like gode til å prestere, også under press.
Internasjonale studier viser samtidig at menn i mye større grad enn kvinner liker å konkurrere. En mulig forkl#229 har vært kulturelle forhold, og det er dette forskerne ved NHH har undersøkt.
De stilte spørsmålstegn ved om dette kunne gjelde i Norge - landet som fremheves som det mest kjønnslike i verden.
- For å få svar på dette hentet vi inn en representativ gruppe norske ungdommer like før de går ut av ungdomsskolen og skal begynne å tenke på videregående utdanning og jobb. Det var bare på ett eneste område vi fant en stor forskjell mellom gutter og jenter. Den var til gjengjeld enorm, forteller Tungodden.
Forskjeller i «høyinntekstfamilier»
NHH-studien bekrefter at det også mellom norske kvinner og menn er et stort sprik i viljen til å konkurrere. NHH-professoren ble imidlertid aller mest overrasket da funnene ble koblet til bakgrunnsdata om ungdommens familieforhold:
- Fascinerende nok er det bare i en av gruppene vi finner en stor kjønnsforskjell mellom gutter og jenter i viljen til å konkurrere. Det er i såkalte «høyinntekstfamilier».
- Det er først og fremst fars utdanning og inntekt som preger gutter. Jenter er egentlig ikke preget av familiebakgrunn, mens guttene er ekstremt sensitive til det.
Grunnleggende forskjeller
Tungodden understreker at også biologiske forskjeller kan ha innvirkning på konklusjonen.
- For politikkformål er det ekstremt viktig hva som er driveren av forskjellene vi observerer. Hvis det er grunnleggende forskjeller mellom gutter og jenter som er forkl#229en, bør vi muligens respektere dette og ikke prøve å styre kvinnene i en bestemt retning.
- Men hvis dette skyldes kulturelle forskjeller som tenderer mot diskriminering ønsker vi kanskje i større grad å gjøre noe med det.
- Mor på spa?
Etter Tungoddens foredrag ble temaet debattert av engasjerte konferansedeltakere.
- Jeg lurer egentlig på hva foreldrene i høyinntekstgruppen driver med. Er det far som jobber og mor som er på spa? At det er jentenes forbilde, spurte BI-professor Hilde C. Bjørnland.
- Det er et viktig poeng. Vi har sett på både mor og fars utdanning og inntekt, og vi kan ikke finne at kjønnsbalansen mellom foreldrene driver forskjellene. Det vi finner er at far har en veldig definerende posisjon i familien, men her er det behov for mer forskning, svarte Tungodden.
Professoren gjorde for øvrig et poeng ut av kjønnsbalansen blant deltakerne på NHHs vårkonferanse - en konferanse som samler folk fra både næringsliv, politikk, forvalting og forskning.
- Det er jo bare å se utover denne forsamlingen for å forstå hvor slående kjønnssegreringen i det norske samfunnet er, sa han med et smil.
Les mer fra NHHs vårkonferanse:
<b>- Det offentlige blir fattigere og fattigere, mens vi blir rikere og rikere</b>
- Uten en deling av økonomien ville vi ikke klart å hente opp oljen
Les også: Sier nei til drama, dans og musikk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.