Denne uken hardnet ordbruken til. Brasils finansminister var først ute med å bruke setningen ingen andre ledere så langt har turt å bruke: - Det pågår en internasjonal valutakrig.

Mange asiatiske land har opplevd at oppturen etter krisen også har ført til opptur for valutakursene. For å holde på eksportindustriens konkurransekraft har noen av dem valgt å intervenere i markedet for å holde valutakursene kunstig lave.

Andre land kan komme til å gjøre det samme.

- Egentlig er det naturlig at det blir litt spenninger når alle landene sliter så mye som de gjør, sier makroøkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities til DN.no.

Misnøye
I USA har det lenge vært stor misnøye med Kinas valutakurspolitikk. Kina har riktignok latt yuanen styrke seg noe, men den er ifølge amerikanerne fortsatt for svak.

Denne uken vedtok imidlertid politikerne i Representantenes hus et lovforslag som vil åpne for at amerikanske bedrifter kan anmode om avgifter på varer som importeres fra Kina. Avgiftene skal kompensere for den svake yuanen, slik at amerikanske bedrifter kan konkurrere på like vilkår.

- Det har lenge vært misnøye i USA. Men man brydde seg ikke så mye med det, fordi det gikk bra med USA. Men nå, etter en kraftig krise, blir det lett å skylde på noen andre, sier Wilhelmsen.

Kjefting
Han tror likevel ikke at konfliktene blir så mange og konkurransen om å ha den laveste valutakursen blir så hard at det til slutt ender med en valutakrig.

- Det blir nok litt mer spenning og litt mer kjefting uten at det blir en alvorlig konflikt som vil føre til en kraftig tilbakegang i verdenshandelen, sier Wilhelmsen.

USA kan imidlertid komme med et slags svar på de asiatiske landenes intervensjoner ved å gjennomføre en ytterligere oppmykning av pengepolitikken.

Siden styringsrenten allerede er nær null må den amerikanske sentralbanken Federal Reserve benytte ukonvensjonelle virkemidler for å stimulere til økt aktivitet i økonomien.

Heldig følgeeffekt
Metoden den eventuelt vil benytte er såkalte kvantitative lettelser, som i praksis betyr at sentralbanken trykker penger som den bruker til å kjøpe opp gjeld i markedene. På denne måten forsøker banken å presse rentene som bedrifter og forbrukere betaler ytterligere nedover.

- Federal Reserve gjennomfører ikke kvantitative lettelser for å svekke egen valuta. Men det er en følgeeffekt som de antagelig er veldig fornøyd med, sier Wilhelmsen.

Selv om tiltaket i seg selv blir gjort for å stimulere den innenlandske økonomien, vil flere dollar i omløp automatisk bety at også landets valutakurs svekkes. Det er gunstig for eksportindustrien.

William Dudley, som er sjef Federal Reserves regionale New York-kontor og nestleder i sentralbankens rentekomité, legger ikke skjul på at sentralbanken vurderer nye lettelser.

- Det er grunnlag for ytterligere lettelser med mindre de økonomiske utsiktene i løpet av ikke alt for lang tid utvikler seg slik at jeg blir sikker på at vi vil se bedre utvikling både i arbeidsmarkedet og for inflasjonen om, sa William Dudley fredag.

Advarer
Dominique Strauss-Kahn, som er sjef for det internasjonale pengefondet IMF advarer om at villigheten til enighet og samarbeid i verden er blitt dårligere.

- Og vi ser, rundt om i verden, det som kan bli en valutakrig, sa Strauss-Kahn på en konferanse på Jalta fredag.

IMF-sjefen maner de økonomiske beslutningstakerne må finne veien tilbake til samtaler og samarbeid. Hvis de ikke gjør det, kan det oppstå en ny krise hvor stater prøver å finne innenrikspolitiske løsninger på et globalt problem.

Farligere utvikling
Wilhelmsen mener en opptrapping av konfliktene med innføring av tollmurer på importvarer vil være en skummel utvikling.

Noen tegn har allerede vist seg. Det nevnte lovforslaget fra Representantenes hus denne uken er et eksempel.

Tidligere i uken fikk vi et annet. Mandag hevet Kina tollen på import av kylling fra USA. Bare noen timer senere svarte det amerikanske handelsdepartementet med å annonsere toll på kobberrør fra Kina.

- Innføring av toll på varer vil være en mye farligere utvikling, som i verste fall vil redusere verdenshandelen og bidra til svakere vekst i verdensøkonomien. Forhåpentligvis dreier det seg bare om småting. Det ligger likevel åpenbart en risiko der, men vi tror ikke de vil gå for langt, sier Wilhelmsen.

Ikke rasjonelt
Han tror nasjonene har lært av tidligere kriser. Etter depresjonen på 1930-tallet gikk det virkelig galt. Da økte proteksjonismen markert. Det eneste man fikk ut av det var nedgang i verdenshandelen. Alle sto igjen som tapere.

- Alle er enige om at det var en uheldig utvikling. Og jeg tror alle innser at det bare slår tilbake på dem selv dersom de gjør det. Det vil ikke være rasjonelt å gå så langt, sier Wilhelmsen.