Landene i eurosonen har brutt sine egne budsjettregler mer enn halvparten av tiden siden valutasamarbeidet ble opprettet.
Det viser ferske tall fra Bloomberg News.
Gjeldskrisen i Hellas har for alvor eksponert den svake budsjettstyringen i eurosonen, og myndighetene har i 57 prosent av tiden brutt betingelsene som er nedfelt i vekst- og stabilitetspakten fra 1997, som er grunnreglene for samarbeidet.
Reglene begrenser gjelden til 60 prosent av BNP og et underskudd på statsfinansene på tre prosent av BNP. Pakten har vist seg å være mer "retorisk enn reell", og har dermed bidratt til gjeldskrisen mener tidligere Bank of England-representant David Blanchflower.
For slepphendte
Av landene som har vært med i eurosamarbeidet siden starten i 1999 har Belgia og Italia bommet på et eller to av målene alle 11 årene. Hellas har bommet i ni år, mens Finland og Luxembourg har møtt kravene alle årene.
- Hele euroområdet har vært for slepphendte i forhold til gjeldsbegrensningene i Maastricht-traktaten, og nå betaler de prisen sier Harvard-professor Kenneth Rogoff, som tidligere var sjeføkonom i det internasjonale pengefondet IMF.
Da EUs finansministre møttes i Brussel 21. mai var de alle med på å stramme inn sanksjonene overfor land med høy gjeld. I henhold til vekst- og stabilitetspakten kan land som bryter med betingelsene få bøter opp mot 0,5 prosent av BNP.
Så langt har ingen av eurolandene fått bot.
Les også:
- Som å gå på landminer som ennå ikke har eksplodert (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.