OPERAEN: Finanskrise, jobbkrise, gjeldskrise, er ord som ord som for mange har blitt smertelig konkrete de siste årene. Norge har i grove trekk blitt forskånet for krisene, men statsminister Jens Stoltenberg er like fullt bekymret.
- Det er en fordel å ha oljepenger, men de er ingen garanti for at det går bra, sier Stoltenberg i sin tale til NHOs årskonferanse torsdag morgen.
- 50.000 jobber forsvant
Selv om sysselsettingen i Norge har hatt en relativt jevn, positiv utvikling de siste årene, og vi i dag har rekordhøy sysselsetting, har også norske arbeidstakere fått føle usikkerheten på kroppen. Da effektene av finanskrisen i 2008 nådde Norge opplevde mange å miste jobben.
- 50.000 jobber forsvant på ett og et halvt år! Vi må ikke et øyeblikk tro at vi ikke kan rammes på nytt, sier Stoltenberg.
Advarer mot økt pengebruk
Statsministeren sa at «vi er beredt til å handle» om nødvendig, men han sa også at vi alle har et ansvar.
- Noe av det jeg frykter mest er at nordmenn skal tro at det vil gå bra uansett, sier Stoltenberg.
- Vi kan bruke mer penger for å stimulere økonomien. Men jeg vil advare de som har høye forventninger til dette. For vi ser vi kan være i ferd med å få et todelt næringsliv. Hvor deler av virksomhetene går bra. Men hvor eksportbedriftene sliter. Og det er ikke sikkert det vil hjelpe de som selger aluminium og fisk om vi øker de offentlige budsjettene. Og jeg tror ingen mener at staten skal begynne å kjøpe opp aluminium for å redde arbeidsplasser, sier Stoltenberg.
Tre ting å lære
Statsministeren mener det er særlig tre ting vi kan lære av krisen i Europa.
- At utgiftene er for høye, at inntektene er for lave og at det jukses for mye med budsjettene, sier statsministeren i talen.
- La oss ta det å unngå for høye utgifter først: Det vet jeg at mange her er opptatt av – i hvert fall i teorien. Men for mange europeiske land som nå kutter utgifter, er konsekvensene dramatiske. Det kuttes i grunnleggende tjenester.I veibevilgninger, i helsevesen, i pensjoner og lønninger. Kuttene rammer folk som har det vanskelig.
Statsministeren er levende opptatt av budsjettbalansen.
- Skattene må være høye nok
- For det første, er det en klar lærdom hvor viktig det er å passe på budsjettbalansen. Det er ofte en ensom kamp. Man beskyldes for å være nerd – og det som verre er. Men vi kan se i noen andre land hvordan det går om denne jobben ikke tas alvorlig, sier han..
I tillegg til balansen er Stoltenberg opptatt av inntektene.
- Du må ha et skattesystem som fungerer. Og skattene må være høye nok. Noen land har trodd på en dynamisk skattepolitikk. At lavere skatter skulle gi økt vekst og økte inntekter. Det det har gitt dem, er gjeld, sier statsministeren.
Og juks, det har heller ikke Stoltenberg mye til overs for.
- Viktig å ikke jukse
- Det tredje budsjettbalansen handler om, er at det er viktig å ikke jukse med tallene. Flere land har prøvd å være pynte på budsjettbalansen ved å holde store utgifter på utsiden av statsbudsjettet. Det er gjort på ulike måter og med ulike grader av juks. I Hellas har det vært omfattede. Det har vært direkte juks med tall. Det betaler de dyrt for i dag. I Spania viser det seg at underskuddet er større enn man tidligere har trodd. For underskuddet i regionene kommer i tillegg til statens underskudd
Jens Stoltenberg hadde også et budskap til de norske næringslivslederne, han oppfordret blant annet til solidaritet i lønnsoppgjørene til våren.
LES OGSÅ: Stoltenberg advarer mot høye lederlønninger (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.