Mens oljeinntektene renner inn i stadige striere strømmer, har oljefondet stilt krigskassen i bero de siste årene. Inntil nå.
- Som du ser her, så har vi begynt å kjøpe, sier oljefondets toppsjef Ynge Slyngstad. Han peker på søylene som viser store aksjeinvesteringer den siste tiden (under).
Slyngstad holder foredrag under på Samfunnsøkonomenes høstkonferanse onsdag. Fra scenen avslører han at oljefondet nå vil bruke erf#229ene fra finanskrisen til å laste opp i stadig svakere markeder.
Utfordringen er å få folk til å ta på seg ti- og tredveårs-brillene, mener Slyngstad.
- Egentlig er vi såre fornøyd når aksjemarkedene og finansmarkedene er så svake som mulig. At det er uro nå og markedene går ned, er bare fint, nå skal vi kjøpe mye, sier Slyngstad.
Fra ord til handling
Toppsjefen følger dermed opp ord med handling. I august i år uttalte han at fondet ville kjøpe mer dersom markedsuroen fortsatte.
- Hvis det blir tilstrekkelig billig er det mulig vi benytter anledningen til å kjøpe mer aksjer også i tiden fremover, sa Slyngstad den gangen og viste til at fondet har lært av finanskrisen som traff verdens aksjemarkeder med tung styrke høsten 2008.
For som da dot.com-boblen sprakk i 2000-2001, benyttet oljefondet finanskrisen til å kjøpe seg kraftig opp i aksjer.
Les også:
<b>Drømmen om evig rikdom</b>
1996
papiravkastning
7 prosent av fondet er forvaltet eksternt.
Red.anm. Statens pensjonsfond Norge forvaltes av Folketrygdfondet.
Kilde: Slyngstad/NBIM
Rigget med et mandat om å øke aksjeinvesteringene til 60 prosent av midlene, brukte fondet i overkant av tusen milliarder kroner i en periode der verdensmarkedet lå nede for telling. To av tre aksjer i fondets beholdning stammer fra årene mellom 2007 og 2009.
- Når vi ser på avkastning, er det egentlig denne perioden man må se fra, sier Slyngstad mens han peker på lysbildet som viser når hovedtyngden av fondets kjøp er utført.
I foredraget beskriver han tiden som ”der vi fikk et ekstremt godt bytteforhold” mellom olje og aksjer.
- Utfordrende å ta del i veksten
Formålet med forvaltningen av statens inntekter fra petroleumsvirksommheten er å beskytte ”pengene til barnebarna” våre, presiserer Slyngstad. Toppsjefen mener likevel at det er "utfordrende" å ta del i veksten i realøkonomien, og peker på at obligasjonsmarkedet i dag gir null i realavkastning.
- Den betalingen vi får for å være eksponert i obligasjonsmarkedet i dag er ... lav, sier han, mens han nærmest holder pusten for ikke å si noe annet.
NBIM har et real-avkastningsmål på fire prosent, som skal være på linje med veksten i verdensøkonomien.
Realavkastningen tar hensyn til hvor stor prisvekst man har hatt (inflasjon), og forvaltningskostnader. Målsetningen på fire prosent kan best forklares med den avkastning som er nødvendig for at vi skal kunne kjøpe like mye helsetjenester eller utbetale like mange pensjoner hvert år den dagen oljen tar slutt.
Avhengig av at bedriftene tjener penger
Frem til 2010 var oljefondets realavkastning 3,1 prosent. Slyngstad mener at for alle praktiske formål så avhenger oppnåelse av avkastningsmålet av at verdensbedriftene tjener penger.
- Det er viktig å ta realøkonomisk risiko i form av å være en eier, og ta del i bedriftenes verdiskapning, sier han.
Les også:
<b>Børsras kan gi tvangskjøp for Oljefondet</b>
Om ti år blir Norge rentenist
Norge har mer oljepenger i bakken enn i banken
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.