Vekstutsiktene i USA og Europa ser mer og mer dystre ut. Etter at den amerikanske sentralbanken opplyste at den ser ”betydelig nedsiderisiko” USAs økonomi, nedjusterte IMF sine anslag for vekst i den vestlige verden. Aksjemarkedene har reagert med kraftige nedsalg de to siste dagene.
På sett og vis har markedsaktører sett på fremvoksende økonomier, og Kina spesielt, som garantister for at verdensøkonomien fortsetter å vokse. Men selv om IMF fortsatt ser for seg en vekst på 9,5 og 9,0 prosent for Kina i år og i 2012, er det også store faremomenter for verdens andre største økonomi i dagens situasjon, understreker to norske sjeføkonomer som DN.no har snakket med.
Høy inflasjon
Kina er nemlig svært avhengig av å eksportere varene sine til internasjonale markeder. Og ifølge Knut Anton Mork er de paradoksalt nok blitt enda mer sårbare fordi kvaliteten på produktene har bedret seg.
- Det er bra for den generelle utviklingen, men det betyr at de produserer mer varer som folk lar være å kjøpe i en resesjon. Vi vil gjerne fortsette å kjøpe billige klær, men vi kan la være å skifte ut datamaskinen, påpeker han.
Den største utfordringen hvis eksporten krymper ytterligere på grunn av sviktende etterspørsel ute, er at Kina ikke nødvendigvis har like frie tøyler til å stimulere egen økonomi som under forrige finanskrise – spesielt fordi de sliter med å få bukt med høy inflasjon.
- De er sårbare for utviklingen i resten av verden, og står overfor et veldig dilemma med å kontrollere inflasjonen. Skal de bruke sterkere lut vil det utfordre veksten. Jeg har følelsen av at de nærmest har en slags handlingslammelse nå, sier Mork.
- Det vi så forrige gang, var at Kinas eksport sviktet kraftig som en følge av finanskrisen og den store resesjonen. Det ble kompensert av ekspansiv budsjettpolitikk og en svært ekspansiv kredittpolitikk som blåste opp investeringene. Det enkle, men samtidig vanskelige spørsmålet, er: Hvis det kommer et tilbakeslag i vesten fordi den europeiske gjeldskrisen ikke lar seg løse, kan de nok en gang møte det tilbakeslaget med en stimulerende politikk? Jeg er i tvil, sier på sin side Øystein Dørum i DnB Nor Markets.
- Hard landing
Dørum mener uansett at et høyere investeringsnivå i Kina i seg selv ”bærer kimen til et nytt tilbakeslag”.
- Alle investeringsboomene vi har hatt tidligere har endt med knall og fall, fordi man har forskuttert framtidige investeringsbehov. Et konkret eksempel er rett og slett tomme byer som venter på at folk skal få råd til å flytte inn i dem, sier Dørum, som samtidig understreker at Kina, med valutareserver på 45 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), fortsatt har «gode penger å kaste etter dårlige prosjekter».
Sjeføkonomen har advart mot en «hard landing» i Kina i to år, selv om han har måttet erkjenne at de dystre spådommene ikke ennå har gått i oppfyllelse. Han er like fullt fortsatt bekymret.
- Vi tror på et bedre scenario. Men vi kan frykte at det sprekker i Europa, vi kan frykte at de ikke lykkes i USA, og vi kan frykte at vi får en hard landing i Kina. Legger du de tre forholdene opp mot hverandre blir det veldig lite hyggelig, for å si det forsiktig.
Kan gi norsk nedtur
De fleste analytikere enes om at norsk økonomi står i en særstilling i forhold til problemene i EU og USA. Norge er for eksempel gjeldsfritt takket være petroleumsinntektene, har lav arbeidsledighet og lav inflasjon, selv om den eksportrettede økonomien naturligvis ikke kan ventes å forbli upåvirket dersom situasjonen tilspisser seg. Men smitter problemene over på Kina kan dette få svært alvorlige følger for Norge, mener både Dørum og Mork.
- Det er Kina som i stor grad avgjør råvareetterspørselen globalt. De er den viktigste råvareimportøren i verden. I det verste scenarioet må vi regne med svakere råvarepriser, med et betydelig fall i oljeprisen. Man må være forsiktig med å spå en tilbakegang i aktiviteten i Norge, men en stagnasjon er mulig, sier DnB Nors sjeføkonom.
- Det er her veldig mye av spenningen står når det gjelder norsk økonomi, samtykker Mork.
- Den aller viktigste motoren i norsk økonomi er olje og gassinvesteringene. Skulle vi få et prisfall, med en oljepris nede på 50-tallet eller under og oljeselskapene strammer inn kraftig der, så vil vi få ny nedtur også i norsk økonomi som vi også gjorde under den siste resesjonen, sier Handelsbankens sjeføkonom. Foreløpig ser det ikke sånn ut. Vi må avvente situasjonen i de fremvoksende økonomiene. Men det som altså er en kilde til bekymring er at de ikke har samme ammunisjon som de hadde sist, avslutter han.
Les også:
<b>- Det er ingen der ute</b>
<b>Federal Reserve går for twisten</b>
<b>Ser svart på verdensøkonomiens fremtid</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.