Med unntak av LNG-gass, som kan fraktes med skip over lengre strekninger, er gass et regionalt produkt. Frem til 2010 var prisene ganske like over hele kloden, med en felles nedgang i finanskrisen. Etter det har markedet delt seg i tre, og analytikere forventer at det vil fortsette slik i overskuelig fremtid. Det får store konsekvenser for gassprodusentene.
I USA har skifergassrevolusjonen ført til at prisene er nede i under fire dollar for en enhet, en pris som gjør det vanskelig å tjene penger over hodet.
I Japan har atomfrykt etter Fukushima ført til at kjernekraftverkene er ute av drift, og en enorm etterspørsel etter LNG-gass. I 2011 økte forbruket med 12,3 prosent, og ytterligere 11,2 prosent i 2012. Prisen har ligget mellom 16 og 18 dollar for en enhet.
Kull vinner
Europa har vedtatt ambisiøse mål for kutt i utslippene av CO2, og enkeltland satser stort på fornybare energikilder som trenger en stabil og regulerbar strømkilde som backup. Denne posisjonen har norsk gass ønsket seg. Men kombinert med atomkraftfrykt, billige utslippskvoter og finanskrise har det i stedet ført til en dobling av kullforbruket flere steder i Europa.
Norsk gass blir et for dyrt alternativ til billig amerikansk kull som er utkonkurrert av renere skifergass. Ironisk nok ender ambisiøse Europa opp med kullet fra USA.
- USA oppfyller nesten de forpliktelser som ville tilfalt dem dersom de hadde signert Kyoto-avtalen. Ikke fordi de ville det, men fordi de fant skifergass, oppsummerte utenriksminister Espen Barth Eide før helgen på First Securities Nordic Energy Summit.
Trenger bedre rammeverk
2012 var et godt år for Statoils gassalg i Europa, påpeker informasjonssjef Morten Eek. Prisen var høy og volumene gikk opp med ti prosent selv om EUs samlede gassforbruk gikk ned. EU-landenes egen produksjon falt og LNG-leveransene gikk i større grad til bedre betalte markeder i Asia. Men på sikt er ikke Statoil sikre på signalene de får.
- Overordnet handler det om at vi etterlyser et rammeverk. Vi må se at det er fremtidig etterspørsel for å kunne forbli en pålitelig leverandør. Med dagens politikk øker kullforbruket i EU. Dette var neppe intensjonen da EU satte sine ambisiøse mål om kutt, sier Morten Eek.
Petoro-sjef Kjell Pedersen skriver om de store endringene som har skjedd i de 12 årene han har sittet som sjef for statens direkteeierskap til olje- og gassfelt:
- Vi trodde Europa ville omfavne gass som energikilde, men i dag er kull igjen større enn gass i britisk kraftproduksjon. Gassmarkedet er blitt mer usikkert og det kreves større innsats for å forsvare Norges interesser som stor eksportør, skriver han.
Statoil til alle priser
For å komplisere bildet ytterligere er bare deler av det europeiske markedet som har en pris løsrevet fra oljeprisen. I 2012 ble fortsatt 65 prosent av Statoils gass solgt på lange kontrakter. Men i forhold til i oktober i 2011 der bare en firedel av kontraktene hadde vært oppe til nye forhandlinger, gjaldt det ved nyttår rundt 80 prosent, viser en oversikt som ble publisert i forbindelse med Statoils kapitalmarkedsdag.
- Vi føler at vi er godt posisjonert til å jobbe mot et marked som er i stor endring på kort tid, sier Eek.
I USA har Statoil kjøpt seg inn i rørledninger som gjør at de klarer å få en bedre pris enn gjennomsnittsprisen for gass.
- I leveransene fra Marcellus til Toronto har vi en merpris på én dollar i forhold til Henry hub, sa direktør for internasjonal produksjon i Statoil, Lars Christian Bacher på First Securities Nordic Energy Summit.
Statoil produserer LNG fra Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest. Selskapet vil ikke gå ut med en oversikt over hvor gassen leveres, men noe av gassen har gått til Asia.
- Asia er blitt et attraktivt marked for Statoil. Vi har levert til Japan også, men jeg vil ikke gå inn på detaljer om leveransene, sier Eek.
LES OGSÅ PÅ DN.no:
<b>Går glipp av arv på 1,8 milliarder kroner</b>
<b>Wall Street Journal: Statoil kan være kandidat til å kjøpe Hess</b>
<b>John Chr. Elden vurderer bedrageri-søksmål mot bankene</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.