Det er varslet en real hestekur for å få Norge til å nå sine miljømål. Store summer skal brukes, og heftige endringer kan bli innført i samfunnet, men satsingen er skjev, mener NHO-foreningen Abelia.
- Norge satser på å polere gamle løsninger som uansett vil bli byttet ut senere, sier Tarje Bjørgum, politisk rådgiver i Abelia.
Abelia roper nå varsku i en ny rapport. Foreningen hevder at mange av løsningene Norge satser på er gårsdagens tankegods og teknikker, og at de ikke er radikale nok til å løse klima- og ressursutfordringene som vil komme.
Alle eggene i en kurv
Dagens strategi vil konservere næringsstrukturen, fremfor å dyrke frem helt nye og bedre løsninger, mener Abelia.
- Vi må legge noen av eggene våre i den nye kurven – ikke bare i den gamle. Ellers blir vi dårligere rustet til å møte det som uansett kommer, mener Bjørgum.
Abelia frykter at Norge velger dyre og kortsiktige tiltak, som siden må erstattes, og at dette skal føre til at norsk næringsliv havner i bakleksa. De har sett på blant annet Klimakur-rapporten og Norges finanskrispakke. Begge stemples som konserverende og lite støttende for ny næring, mens andre land satser langt hardere på innovasjon og endring og ny næring.
- Det gjør Kina, Sør-Korea og USA, mener Bjørgum.
Les svaret på kritikken fra Miljøverndepartementet: Derfor må vi bruke «sektorbriller»
Både Abelia og deres konkurrent IKT-Norge skiller mellom forbedring av gamle prosesser og mer grunnleggende endringer.
- Både effektivisering av eksisterende prosesser og radikale endringer er viktige, og det er en glidende overgang. Men vi må gjøre noe radikalt med måten vi produserer og forbruker varer og tjenester på for å få til de store reduksjonene på sikt, sier Benedicte Fasmer Waaler i IKT-Norge, som refererer til FNs klimapanels mål om 85 til 95 prosent reduksjon i i-land frem mot 2050.
Mindre pekefinger - mer business
Bjørgum mener moral har fått regjere for mye i den norske miljødebatten.
- Vi er opptatt av business. Det er langt bedre for miljøet enn moral. Moral flytter ikke samfunn, men det gjør næringslivet, sier han.
Han mener nøkkelen må være å kunne tilby folk attraktive miljøvennlige tjenester som de velger selv.
- Jeg kjenner ingen som endrer adferd ut fra moral, men de gjør det når de får tilgang til bedre tjenester. Disse tjenestene kan vi skape ut fra eksisterende teknologi, sier han.
Norge som produsent?
Abelia mener det store spørsmålet er Norge skal bli en eksportør eller dilte etter og bli en kjøper av andres produkter. De mener Norge har kunnskapsmiljøer og selskaper med ekspertise, blant annet Powel innen energisystemer og Q-free innen transportstyring. Men dagens regulering og næringssubsidier er ikke rettet mot slik omlegging, mener Abelia. Det er heller ikke offentlige innkjøp.
- Offentlige anskapffelser utgjør 380 milliarder kroner i året, og er en enorm mulighet til å skape trasnformasjon – men det gjøres ikke, mener han.
Miljøvask av reglene
Det finnes i dag mange støtteordninger for eksisterende industri, men for mer transformerende nyvinninger er det reelt sett lite, mener Bjørgum.Han mener størstedelen av både norsk næringsrettet budsjettstøtte og skattemessig favorisering er innrettet mot å begrense fremfor å fremskynde endringer.
Nå ønsker han seg en skikkelig klimavask av norske regelverk.
- Den nye delen av næringslivet ber ikke om støtte, men at regler og rammebetingelser ikke virker diskriminerende. Man må gjennomgå klima- og innovasjonsprofilen i regelverket og fjerne det som ligger i veien. Det er ikke gjort, sier han.
Dagensit.no har tidligere omtalt flere regler som gjør miljøtiltak vanskelig. For eksempel tjener fastleger ingenting hvis de bruker telemedisin – og pasienter dras derfor unødig inn til sjekk. Regler om utveksling av helsedata gjør også at røntgenbilder sendes i taxi mellom sykehus, fremfor i digital form.
Les også: Ingen betaling for å jobbe smart
<b>Nektes internett - må ta taxi</b>
Man kan også få fratrekk på skatten for å kjøre til jobb, mens kommunikasjonstiltak som begrenser kjøringen ikke utløser støtte. Fysiske bøker og aviser er også fritatt for moms, mens de i digital form ikke er det, og nylig ble det signalisert at det ikke blir noe av momsfritak på ebøker, slik mange hadde håpet.
– Løsningene kommer, og da må man legge til rette for dem, mener Bjørgum.
Sektorbriller
Bjørgum mener Norge har et problem, nemlig at man ser hver sektor hver for seg.
- Transformasjon handler om nye banebrytende forretningsmodeller – tjenester som går på tvers av sektorer, sier Bjørgum.
Han mener Klimakur har falt i sektor-fellen.
- Klimakur ber sektorene utrede hva de kan gjøre innen sin sektor, ikke hvordan vi kan lage nye, bedre og helhetlige tjenester, på tvers av sektorer. De nye løsningen vil gå på tvers, og i dag faller disse derfor mellom flere stoler, sier han.
Han nevner for eksempel at mer miljøvennlig transport krever samspill mellom transportformer, infrastruktur, byplanlegging og næringsvirksomhet. Dette krever koordinering på tvers, ikke internt i sektorer.
Abelias rapport er da også delvis basert på et seminar som ble arrangert på Soria Moria, der 50 ledere fra ulike bransjer kom sammen for å finne slike løsninger. Rapporten skal legges frem for blant annet næringsminister Trond Giske på et arrangement denne uken.
Ett område der nye regler faktisk er på vei er innen automatiske måleravlesninger i strømnettet. Bransjen håper NVE kommer med sin regulering i år, men Bjørgum frykter de har på seg sektorbrillene og kun vil fokusere på økt leveringssikkerhet. Det kan trolig åpne seg store muligheter hvis andre aktører kan levere tjenester på nettet - men bare hvis NVE legger opp til dette.
Les mer om hva smartere strømnett kan gjøre: Slik kan de ekstreme strømprisene kuttes
Les svaret på kritikken fra Miljøverndepartementet: Derfor må vi bruke &laquo;sektorbriller&raquo; (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.