Mens ferske valgundersøkelser gir en knapp valgseier til Barack Obama i morgendagens amerikanske presidentvalg, forandrer ikke valgutfallet den økonomiske situasjonen i landet.
USA sliter fortsatt med etterdønningene etter finanskrisen, og to av de ledende indikatorene på rikets tilstand, bolig -og arbeidsmarkedet, er milevis unna gamle høyder, tross positive tendenser.
Oppmerksomheten er imidlertid rettet mot skattelettelsene og de utsatte offentlige innstrammingene som utløper 1. januar neste år.
Den såkalte budsjettklippen (se faktaboks) kan senke verdiskapningen i USA med inntil fire prosent, og dermed forlenge en økonomisk gjeninnhenting dersom ikke demokratene og republikanerne blir enige før årsskiftet.
* Utløp av skattekuttene til bedrifter og privatpersoner som ble innført under Bush-administrasjonen tidlig på 2000-tallet
* En økning i inntektsskattesatsen på to prosentpoeng
* Automatiske kutt i forsvarsbudsjettet og i innenlandsinvesteringer
* At toppskatten på ordinær inntekt øker til 39,6 prosent fra 35,0 prosent
* En typisk middelinntektsfamilie i USA, som tjener mellom 40 og 64.000 i året, risikerer at skatten øker med 2000 dollar i 2013.
Kilde: Bloomberg News/Tax Policy Center
Obama-seier øker usikkerheten
Sjeføkonom Erlend Lødemel i Arctic Securities mener en løsning ligger langt frem. Men skulle republikaner-kandidat Mitt Romney bli valgt, kan den ligge kortere frem i tid enn med Obama.
- En Obama-seier vil trolig øke risikoen for at man ikke oppnår enighet om å redusere størrelsen på budsjettklippen før etter årsskiftet, om i det hele tatt. Skatteøkningene vil da allerede ha inntrådt, og enighet vil i så fall innebære retroaktive endringer, sier Lødemel til DN.no.
Sjeføkonomen venter ikke valgutfallet å gi noen dramatiske markedsutslag, men erkjenner at investorene er avventende. Fasit foreligger først når valget er endelig, påpeker han.
- Det er ikke lett å fastslå hva som er diskontert i markedet, og hvor store markedsreaksjonene vil bli i de ulike scenariene, sier han.
Bedriftene holder igjen
Uavhengig av valgutfallet, vil budsjettklippen medføre en innstramming i amerikansk økonomi på et ugunstig tidspunkt. Allerede er det tegn til at amerikanske bedrifter holder igjen investeringene på grunn av usikkerheten, ifølge Lødemel.
- Jeg tror de kommer til enighet, men vi har jo sett tidligere at det går mye politikk i dette, så det kan fort skje at vi står i begynnelsen av 2013 og det fortsatt ikke er noen avtale på plass. I så fall tror jeg markedene vil ha blitt alvorlig bekymret, sier han.
Ser turbulent prosess
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 mener det kan bli tøft å få til en avtale om å utsette de automatiske innstrammingstiltakene med et fortsatt republikansk flertall i Representantenes Hus.
"All fornuft tilsier at de må bli enige, men med tanke på konfliktnivået i forkant av beslutningen om å heve gjeldstaket før jul i fjor, er det grunn til å forvente en turbulent politisk prosess frem mot nyttår", skriver hun i en oppdatering mandag.
Blir alle kutt gjennomført, vil ikke bare USA falle tilbake i resesjon, hele verden vil risikere et alvorlig tilbakeslag. Elisabeth Holvik
Hun advarer om at mye står på spill, ikke bare for USA, men for hele verdensøkonomien. For jo flere land som strammer til samtidig, jo kraftigere blir fallet i BNP.
"Neste år har mange land varslet kraftige innstramminger, samtidig som renten allerede er på et rekordlavt nivå. Blir alle kutt gjennomført, vil ikke bare USA falle tilbake i resesjon, hele verden vil risikere et alvorlig tilbakeslag", skriver Holvik.
Valget er sekundært
Sjefanalytiker Johnny Bo Jacobsen i Nordea Markets mener utfallet av valget vil ha lite å si for markedene, med mindre det skulle bli en klar seier til en av kandidaten. Det vil i tilfelle være det beste sett fra aksjemarkedets ståsted, ifølge ham.
"Utfallet er sekundært i viktighet i forhold til å håndtere budsjettklippen etter valget", skriver han i en oppdatering mandag.
Et tett valg er ventet, og dermed er valgutfallet allerede mer eller mindre priset inn i markedet, ifølge sjefanalytikeren.
Det verste som kan skje er om valgvinneren vinner flest stater, men færrest totale stemmer. Det vil kunne ha katastrofale følger for budsjettklippedebatten frem til neste presidentperiode, ifølge ham.
"I et slikt tilfelle, vil vi se en flukt til tryggere investeringer (risk-off) i finansmarkedene", skriver Jacobsen.
De første valglokalene åpner på USAs østkyst omkring klokken 12.00 norsk tid tirsdag, mens resultatene trolig ikke vil foreligge før tidlig onsdag morgen.
DN.no følger presidentvalget.
Les også:
<b>Hit trekker pengene om Obama vinner</b>
<b>Obama leder </b>
Hvitt opprør truer Obama
Se i DN Play: Nå har de ropt seg hese og Mødre har overtatt valgkampjobben(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.