De siste årene har oljefondet måttet tåle mye kritikk for økte kostnader. Blant annet avdekket Riksrevisjonen ifjor høst at én enkelt forvalter av et eksternt mandat i oljefondet hadde fått en halv milliard kroner i honorar.
Norges Bank hadde inngått avtale om avkastningsavhengig honorar uten noen øvre grense.
Det har også vært oppmerksomhet rundt fondets samlede pengebruk, som har økt de siste årene. I en høring om forvaltningen av statens to pensjonsfond i Stortingets finanskomité fredag, forsvarer sentralbanksjef Øystein Olsen de økte kostnadene. Han peker på at det har sin bakgrunn i et utvidet investeringsunivers og en større andel aksjer i fondet.
- Utviklingen i kostnadene har stor betydning for fondet, men en ensidig oppmerksomhet om kostnader blir ufullstendig. Høyere kostnader kan være en konsekvens av høyere kvalitet på arbeidet som utføres. Fondet har målbare resultater, og økt bruk av ressurser kan gi betydelig merinntekter i form av høyere avkastning på fondet, sier Olsen, og legger til:
- En viktig målsetting for forvaltningen er å oppnå høyest mulig langsiktig avkastning, etter fratrekk av kostnader, sier Olsen i høringen.
Færre eksterne mandat
Kostnadene ved å forvalte fondet var 0,07 prosent av den totale kapitalen i fondet ifjor, før beregning av avkastningsavhengige honorarer. Inkludert disse honorarene var kostnadene 0,11 prosent. Relativt til fondets størrelse har kostnadene falt, men målt i kroner har de økt de siste årene. Olsen mener det likevel er klare tegn til stordriftsfordeler i forvaltningen av fondet.
- Dette gjelder blant annet it-kostnader og kostnader knyttet til transaksjoner og deponering av verdipapirer. Kostnadsdata fra SPU og andre store fond viser at kostnadene våre gjennomgående har ligget lavere enn et naturlig sammenligningsgrunnlag helt siden 2003, sier Olsen.
Olsen mener en av årsakene til relativt sett lave kostnader er et beskjedent innslag av ekstern forvaltning.
- Ved utløpet av første kvartal i år var 7,2 prosent av fondet forvaltet av eksterne organisasjoner. Denne andelen har vært fallende siden 1998. Dette er en konsekvens av strategien om å utvikle investeringskompetanse på stadig flere områder internt i Norges Bank, sier sentralbanksjefen.
Vil ha sammenfallende interesser
Oljefondsjef Yngve Slyngstad, som også deltar i fredagens høring, peker på at fondet setter ut mandat til eksterne forvaltere når det ikke er hensiktsmessig eller realistisk å bygge opp tilsvarende intern kompetanse.
- I hovedsak er dette spesialistkompetanse innenfor særskilte næringer eller spesifikke fremvoksende markeder, sier Slyngstad i høringen.
Selv om fondet fikk mye kritikk for gigantutbetalingen i 2009, er det fortsatt elementer av avkastningsavhengige honorarer i avtalene med de eksterne forvalterne.
- Målsettingen med de eksterne forvaltningsmandatene er å legge til rette for høy langsiktig avkastning til lavest mulig kostnad og risiko. Det er viktig at avtalene fører til høyest mulig interessesamsvar mellom Norges Bank og forvaltningsselskapene, og en langsiktighet i forvaltningen fra forvalternes side, sier Slyngstad.
- De avtalefestede honorarene til eksterne forvaltere er basert på rene forretningsmessige vurderinger. Honorarstrukturen i de fleste avtaler har et avkastningsavhengig element, legger han til.
Nye bonusregler
Oljefondsjefen peker på at avkastningen som de eksterne forvalterne oppnår blir sammenlignet med en indeks med et minimumsnivå. Det er også innført øvre grenser på honorarene som bir gitt.
- Før avkastningen er høyere enn målestokken, vil ikke selskapet få et avkastningsavhengig honorar. Alle avtaler har nå en øvre grense på årlig utbetalt honorar, og regler som holder tilbake opptjent honorar dersom de overstiger den øvre grensen, sier Slyngstad.
Han advarer også politikerne mot å hindre fondet i å bruke eksterne forvaltere fremover.
- Vi håper at den honorarstrukturen vi nå har etablert kan bidra til å endre markedspraksis og at vi samtidig er i stand til å inngå avtaler med de beste forvaltningsorganisasjonene. Det kan være kostbart for fondet å stille seg i en posisjon der vi er avskåret fra å kjøpe ekstern kompetanse av høy kvalitet, sier Slyngstad.
Les også:
- Husholdningene er sårbare (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.