Det verste oljeutslippet i USAs historie fortsetter med uforminsket styrke, og oljeselskapet BP sier nå at det kan ta to måneder å stoppe lekkasjen som pumper ut 12.000 til 19.000 fat om dagen.
Les også: BP stuper etter mislykket plugging
- Olje er ikke så skadelig som man tror, men oljeindustrien må ta inn over seg er at ulykker kan skje. Flyselskaper flyr jo selv om man ikke kan garantere at flyet ikke styrter, sier Det norske oljeselskap-sjef Erik Haugane til DN.no.
Han er tilstede på meglerhuset First Securities 15. energiseminar tirsdag.
Må kunne stoppe utblåsinger raskere
Oljeselskapet står for rundt 20 prosent av leteaktiviteten på norsk sokkel, og har som mål å nå en oljeproduksjon på 40.000 fat dagen innen 2015.
- Det er viktig at industrien greier å håndtere slike ulykker, og det er helt uholdbart at det tar to til tre måneder å stoppe det. Man må finne en metode som gjør det mulig å stoppe en utblåsning etter 14 dager, sier han.
- Det er en vekker for industrien, men folk trenger mer olje og gass, men det kommer ikke til å stoppe opp av den grunn, legger han til.
Haugane er skeptisk til Miljøverndepartementets rolle i norsk oljeindustri, og mener at departementet fører en omfattende kampanje mot bransjen.
- Jeg blir litt frustrert. Miljøverndepartementet hyper jo mot sin egen regjering, sier han.
Kan tvinges til andre områder
Han er nå bekymret for at katastrofen i Mexicogulfen kan gi nye påskudd mot oljeleting, og håper at det ikke vil stikke kjepper i hjulene for oljeleting i Barentshavet.
- Jeg er redd for at noen kommer til å hausse opp dette som en stor katastrofe, og hindre oss i å lete i områder der det finnes billig olje og at vi isteden tvinges over i andre, vanskelige land med tjæresand eller veldig dypt vann. Det øker jo risikoen for at slike ting kan skje, sier han.
- Det norske Barentshavet er jo "arctic light" i forhold til slike områder, legger han til.
Vil nordover
Haugane legger ikke skjul på at han blir svært fristet av mulighetene i Barentshavet. Områdene i nord ble med ett svært aktuelle da Norge nylig ble enige med Russland om en deling av områdene der.
Les også: - Enige om grenselinjen i Barentshavet
- Vi øver i Norge og Nordsjøen, og kommer til å være en aktiv operatør i Barentshavet. Hvorfor skulle vi ikke det, spør Haugane, og svarer selv:
- Rent teknisk fremstår jo vi som en av de beste operatørene på norsk sokkel, sier han.
- Hvor store kan dere bli der?
- Statoil er den største, og den største faren for Norge er om det bare finnes en monopolist som ikke utfordres. På letesiden er nummer to nå, så da får vi se, sier han.
Arktiske ruter
Også statssekretær i Forsvarsdepartementet, Espen Barth Eide, mener den ferske enigheten om grenselinjen i Barentshavet skaper enorme muligheter for norsk industri.
- Med isen som smelter åpner det for arktiske transportruter, vi får tilgang til mer fisk og vi kommer til å være mye nærmere Kina. Reiseruten til havs blir 40 prosent kortere enn gjennom Malakkastredet, og det er betydelig mindre pirater, sier han.
Han er likevel bekymret for de miljømessige aspektene knyttet til de sårbare områdene i nord, og mener ulykken i Mexicogulfen aktualiserer problemstillingen:
- Det er veldig lite beredskap der oppe, og det kommer jo til å skje ulykker når transporten og aktiviteten der oppe øker. Dette er et alvorlig problem som vi har har putttet mye politisk energi i, sier statssekretæren.
Les også: - Forberedt på det verste (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.