Den norske oljeleverandørindustrien sliter i kraftig motvind, der verftsindustrien nå opplever tilnærmet fullstendig ordretørke.

Flere aktører spår bråstopp fra neste år og Norsk Industri har antydet at syv av ti jobber i leverandørindustrien står i fare fra neste sommer.

Flere, som Norgessjef Øyvind Mikaelsen i Acergy, anklager Statoil for å ha skrudd igjen altfor mye, og at dette er irrasjonelt med en oljepris på 70-80 dollar.

Ordet "krise" er et for sterkt utrykk

I slutten av oktober fikk nærings- og handelsminister Trond Giske presentert de svært dystre utsiktene av Giek, Eksportfinans og Innovasjon Norge, og de tre organene har nå sendt inn forslag til ministeren om hva regjeringen kan gjøre for å bedre situasjonen.

Konklusjonen er klar: Norsk verfts- og oljeleverandørindustri må tenke helt nytt hvis de skal overleve.

 

- "Krise" er for sterkt
To måneder etter møtet de tre organisasjonene er Giske imidlertid litt mer optimistisk enn han var den gang.

- Når det gjelder offshoresiden mener jeg at ordet "krise" er et for sterkt utrykk. For skipsverft generelt mener jeg det er grunnlag for å bruke ordet krise om den situasjonen som kan oppstå høsten 2010, hvis det ikke kommer nye ordre, sier han til DN.no.

Han understreker, slik han også har gjort tidligere, at krisen foreløpig ikke har materialisert seg til bunnlinjeeffekt for bedriftene.







- 2009 blir et gullår. For veldig mange bedrifter innenfor verfts- og leverandørindustrien blir det det beste året noensinne, så for inneværende år er det ingenting å klage over. 2010 blir også for mange et godt år, og for mange blir det også det nest beste året, fordi ordrehorisonten er ganske lang, sier Giske.

På kort sikt er jeg mer optimist nå enn jeg var for to måneder siden

Bedre i offshore
Men når vi begynner å komme utover høsten 2010 begynner mange å få problemer, særlig på skipsbygging hvor antall kontraheringer falt med 90 prosent.

- Jeg tror de vil klare seg bedre i offshore. Det er ikke fullstendig ordretørke her, og jeg tror kontraktene vil komme utover i 2010 når krisen går ned og presset reduseres, sier han.

- På kort sikt er jeg mer optimist nå enn jeg var for to måneder siden. Det jeg hører fra Statoil og fra sektoren selv er at det virker som om det løsner litt, legger han til.

Det er alfa og omega å kunne omstille seg

En tid er forbi
Men han er likevel ikke superoptimist. Siden det norske oljeeventyret startet med Ekofisk-funnet like før jul i 1969, har Norge i mange år vært blant verdens aller største oljeland.

I 2001 nådde oljeproduksjonen toppen med 3,3 millioner fat per dag. Men siden har produksjonen på norsk sokkel stupt. Åtte år senere er en produksjon på 1,3 millioner fat per dag forduftet.

- Vi må se at tiden for de store utbyggingene som vi hadde på et eller annet tidspunkt vil være over. Vi kommer til å få en olje- og offshorebransje som er annerledes enn før, som retter seg mer mot modifikasjoner, de mindre feltene og mot prosjekter andre steder i verden enn i Nordsjøen, sier han.

For bedriftene handler omstillingen om vinn eller forsvinn. Oljealderen i Norge kommer ikke til å vare evig, advarer næringsministeren.

- Det er alfa og omega å kunne omstille seg og være klar for den typen oppdrag. Vi må se i øynene at vi begynner å få øyekontakt med det tidspunktet hvor oljealderen går mot en slutt, i den forstand at utbyggingstakten begynner å gå nedover, sier han.

 

Skal pumpe og selge
- Vi skal pumpe og selge olje i ganske mange år, og vi skal selge gass i enda flere år. Men vi bør begynne diskusjonen om hva disse kompetansemiljøene skal drive med når de store oljeutbyggingene er over, legger han til.

I Kina har vi svære markeder

I likhet med toppsjef Gunn Ovesen i Innovasjon Norge har Giske blant annet stor tro på offshore vind.

- Det kommer til å bli stort. Man trenger understell, utstyr og spesialfartøyer som skal innstallere og vedlikeholde utbyggingene, sier han.

Innenfor skipsbygging har man nye miljøkrav når det gjelder skrogutforming for å få lavere energiforbruk og gassdrevne båter seiler opp som en nisje Norge kan kommer til å utmerke seg på i fremtiden.

- Man kommer jo også til å trenge tradisjonelle skip, men de seneste ti årene har vi ikke vært særlig konkurransedyktige, særlig på de enkle skipene. Vi er konkurransedyktige på de avanserte spesialfartøyene, med ny design og teknologi om bord, sier han.

Les også: De forbudte områdene

Vil til Kina
Og med all teknologikompetansen som finnes i de norske miljøene, mener Giske det er på tide å intensivere eksporten av teknologi til de store skipsbyggingsnasjonene Kina og Sør-Korea.

Vis alle stillinger

- Vi må bli en del av det globale miljøet, der våre leverandørbedrifter får oppdrag fra kinesiske eller koreanske verft som fyller skipene med norsk utstyr. Her har vi svære markeder, sier han.

Derfor møtte Giske den kinesiske handelsdelegasjonen før jul, for å få på plass en handelsavtale med Kina for å sikre at norske bedrifter får lettere tilgang til prosjekter i Kina.

- Der er det fullt trykk, og jeg skal selv til Kina i januar, sier Giske.

Les også: Norges oljeproduksjon stuper

Økt velferd - færre i arbeid (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.