Slik DN skriver mandag, begynner bankene å merke oljebremsen. Analytiker Bengt Kirkøen i Swedbank er overbevist om at tap i norske banker vil øke i tiden fremover.
Samtidig har bekymring for norske husholdningers gjeldsoppbygging og svakere vekst i norsk økonomi ført til at norske banker må ha flere kroner innestående for krone utlånt. Fra nyttår vil skjerpelsene Finanstilsynet varslet i 2013 være fullt innfaset.
Bransjeorganisasjonen Finans Norge har lenge tatt til orde for at kravene til norske banker er konkurransevridende ettersom utenlandske aktører ikke forholder seg til samme regelverk.
Dermed vil utenlandske banker ha større utlånskapasitet og lavere kostnader enn norske banker, mener finansforbundet.
- Kravene har dempet norskregulerte bankers utlånskapasitet overfor næringslivet, og stimulert andelen boliglån i bankenes porteføljer. Sett i lys av myndighetenes bekymring for boligmarkedet og husholdningenes gjeld, er dette et paradoks, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarkedet i Finans Norge, til Dagens Næringsliv.
- Les også: - Det kommer større tap fremover
Varslet økte tap
Finanstilsynet har lenge advart om faren for økonomiske sjokk mot norsk økonomi. Bakteppet er husholdningens kraftige gjeldsoppbygging kombinert med utsiktene til svakere vekst og lavere oljepris.
Allerede i 2013, da oljeprisen stod i mer enn 100 dollar fatet, varslet tilsynsdirektør Morten Baltzersen om farene.
- Situasjonen kan lett snu til pessimisme og økonomisk tilbakeslag. Svekket tillit til norsk økonomi kan føre til et fall i boligprisene eller forsterke en påbegynt nedgang, og utløse en betydelig finansiell konsolidering i husholdningssektoren. Dette vil ramme norsk næringsliv bredt, ringvirkningene til resten av økonomien kan bli store, og bankenes utlånstap vil øke, sa Baltzersen den gang.
Stabilitet
Toppsjef Rune Bjerke i Norges største bank DNB har vært blant de fremste kritikerne av særnorske regler for bankenes kapitaldekning. Baltzersen har imidlertid ikke vært spesielt lydhør for kritikken fra norske banksjefer.
- Vi oppfatter hva budskapet er. Men jeg vil si at det generelt er vanskelig å si at rammebetingelsene for å drive bank i Norge er dårlige. Det er bare å se seg rundt, de rammene som vi har i norsk økonomi må være gode. At det stilles krav til robusthet i finansiering og kapital er i lengden en fordel og bidrar til stabilitet. Det er en fordel å drive bank i et stabilt økonomisk miljø, sa Baltzersen i 2013.
Selv om DNB fremdeles ser for seg normale utlånstap i gjennomsnitt de neste tre årene, advarte banken i forrige måned om at tapene kan bli høyere i de nærmeste kvartalene, for heller å bli lavere igjen mot slutten av perioden.
- Jeg tror alle banker etter 2008 har vært mye mer aktsomme og på tå hev med tanke på det de driver med, sa DNB-sjef Rune Bjerke
Les også: - Vi føler at vi er oppe til eksamen hver dag
- Undergraver
Norske børsnoterte banker manglet 28,2 milliarder kroner for å innfri kravene til kapitaldekning per utgangen av september ifjor. Ved utgangen av året styrket bankene kapitaldekningen med omlag 19 milliarder kroner, en oppgang fra 14 til 14,9 prosent i snitt.
Nå gjenstår kun 9,8 milliarder kroner.
- Hvordan tror dere historien vil vurdere tiltakene for å bedre bankenes soliditet?
- I det store og hele er dette en riktig beslutning på internasjonalt nivå. Finanskrisen viste at bankenes egenkapitalandel i mange land var for lav, mens norske banker opplevde generelt ikke soliditetssvikt under finanskrisen. Vi tror imidlertid ikke at norske særbestemmelser vil vurderes godt av historien, sier finans Norge-topp Erik Johansen til Dagens Næringsliv.
- Særnorske regler undergraver norsk banknæring, og bidrar over tid til at tilgangen til kreditt i Norge i økende grad blir bestemt av utenlandske banker, sier han.
- Godt utgangspunkt
Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen mener god inntjening og økt egenkapital gjennom de siste årene gir bankene et godt utgangspunkt for å håndtere økte tap.
- Selv om utlånstapene kan øke i 2016, har bankene et godt utgangspunkt for å styrke soliditeten ytterligere gjennom tilbakeholdte overskudd og samtidig kunne yte lån til kredittverdige kunder. Veksten i husholdningenes gjeld bør gradvis avta, og det må forventes moderat låneetterspørsel fra næringslivet etter oljeprisfallet, sier Baltzersen til Dagens Næringsliv.
Følg markedet på DN Investor
Les også: Analytiker:
- Det kommer større tap fremover
- Det kommer større tap fremover
Sparebank-sjefer:
- Situasjonen er dramatisk, men konsekvensene overdramatiseres
Investeringsdirektør: - Vi tror ikke på så store utlånstap
Sier nei til flere kunder
Se DNtv:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.