- Vi liker best når alle indikatorer peker i samme retning. Nå begynner vi å lete etter årsakene til at det hopper og spretter, og hvorfor det er litt ulik informasjon fra ulike indikatorer, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.
Akkurat nå kan det være vanskelig å danne seg et klart bilde av hvordan utsiktene er i deler av norsk industri. Indikatorene spriker.
- Det var en liten lettelse å se at vi ikke fikk en kollaps nå i oktober på pmi-siden, sier Jullum.
Indeksen er utarbeidet av Danske Bank i samarbeid med Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk.
Tydelig knekk
I forrige uke viste imidlertid konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå en tydelig knekk for industribedriftene. Etter at produksjonsindikatoren signaliserte en markert innhenting fra lave nivåer gjennom årets første seks måneder, falt den kraftig tilbake igjen i tredje kvartal. Indikatoren antyder dermed en langt klarere nedgang i produksjonen enn i andre kvartal.
- Vi har ikke fått noen signaler fra hverken pmi eller regionalt nettverk om at det skulle skje, sier Jullum.
Ifølge sjeføkonomen har alle de sentrale indikatorene for industriutviklingen vist noenlunde samme trendmessige utvikling fra tidlig på høsten ifjor og frem til nå:
- Man har gått fra en ganske kraftig resesjon, inn i en situasjon der veksten nærmet seg null. Så har det tatt seg opp fra påsken og utover, konstaterer Jullum.
Han mener bildet frem til nå har vært bekreftet av den månedlige pmi-indeksen, månedlige tall for industriproduksjonen, Norges Banks kvartalsvise undersøkelse fra sentralbankens regionale nettverk og det kvartalsvise konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå.
- Spriker i ulike retninger
Nå viser konjunkturbarometeret at det er bedriftenes ordrebeholdning som bidrar til å dra produksjonen ned. Jullum mistenker at dette handler om situasjonen i deler av den oljerelaterte industrien. Selv om andre indikatorer viser økt ordreinngang, kan utviklingen i barometeret tyde på at ordrebeholdningen tømmes raskere enn den fylles på.
Dersom situasjonen er slik industribedriftene melder om i konjunkturbarometeret, er det slett ikke umulig at også andre indikatorer, som pmi og Norges Banks regionale nettverk, etter hvert vil vise en lignende utvikling.
- Men det kan ta flere måneder. Det er litt usikkerhet når de ulike indikatorene spriker i ulike retninger, sier sjeføkonomen.
- Det blir ekstremt interessant å se industriproduksjonstallene for september som kommer i neste uke, legger han til.
- I alt har motvinden fra oljerettet industri blitt gradvis mindre og snudde til omtrent nullvekst på vårparten.
- Men så sier konjunkturbarometeret at det kanskje ikke er helt over, sier sjeføkonomen.
40.000 ledige
En oppdatert oversikt fra meglerhuset DNB Markets tirsdag viser at over 40.000 oljejobber nå har forsvunnet siden oljenedturen i norsk økonomi startet ved inngangen til 2014.
Ifølge Jullum vil det forsvinne ytterligere jobber fra oljebransjene også i årene som kommer, uavhengig av om det blir en dobbeldipp i produksjonsbedriftene. Han viser blant annet til at de siste nedbemanningsrundene i stor grad har handlet om supply- og rigg-rederiene, bransjer som ikke er direkte involvert i produksjonen av nye oljeinstallasjoner.
- Aktivitetsnivået på norsk sokkel skal ned og det betyr at sysselsettingen i industrien skal ned. Det blir flere runder med nedbemanning, sier Jullum.
Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets tror heller ikke at industrien er ferdig med bemanningsreduksjonen:
- Jobber kuttes ennå, og de vil nok fortsette å forsvinne, tror vi. Selv om oljeprisen har snudd siden januar i år, er dette en ventet forsinkelseseffekt for hele næringen. Tidsforskyvningen i markedet gjør at oljeservicenæringen nå virkelig begynner å merke kuttene offshore, sier han til NTB.
Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en mail!
Se interaktiv prisgrafikk for alle fylker og beregn prisutviklingen på din bolig.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
