«Your qualifications and experiences were found suitable for the requirements of an Oil company in Nigeria»
«Once the documents and payment charges are received, I shall use my professional competence to file in your application for the Foreigners’ Employment License within 48 hours from the time of receiving the payment by our cashier»
Dette er bare to eksempler på jobbtilbud Arne Kjell Hauge (66) har fått via utenlandske «rekrutteringsselskaper» etter at han mistet jobben ifjor høst, etter å ha vært i oljebransjen siden 1980. Han gikk fra millionlønn til Nav-trygd. Her kan du lese mer om ham:
- Når du får nei, nei og nei - da er det lett å miste motet
- Jeg har fått en del jobbtilbud, men alle er falske. De prøver selvfølgelig å tjene penger på meg. Ett firma ville at jeg skulle betale nesten 1300 dollar (over 10.000 kroner, red.anm.) for en Foreigner Employers Licence til bruk for å få arbeidsvisum til Hong Kong, sier Hauge.
Tilbudene har han fått via LinkedIn, etter at han opplyste at han gjerne kunne tenke seg en oljejobb i utlandet.
Arne Kjell Hauge.
(Foto: Tommy Ellingsen)
Mer...
- Et stort problem
Eier og partner Erik Falk Hansen i OG-S, som rekrutterer ledere og spesialister til oljeindustrien, samt er skaper av «Det unike jobbsøkerkurset», bekrefter at falske jobbannonser florerer.
- Det er et stort problem. Disse firmaene utnytter ofte eldre norske arbeidere som skriver på LinkedIn at de ønsker arbeid utenlandsk, og de opererer på en svært profesjonell måte. Inntil Arne Kjell Hauge ble bedt om å overføre penger, så trodde også jeg at dette var en seriøs bedrift som faktisk ville ha ham, sier Falk Hansen til DN.
Selv om noen av tilbudene åpenbart er falske, er andre verre å avsløre.
- Jeg har svart på noen av henvendelsene, siden de virket veldig seriøse og også brukte velkjente firmanavn. Men etter litt mailing frem og tilbake, ble jeg 99,9 prosent sikker på at det var falske tilbud, sier Hauge.
Slik kan du avsløre svindlerne
Erik Falk Hansen har ett soleklart råd til jobbsøkere:
- Aldri betal penger på forhånd til en rekrutteringsbedrift, og aldri send kopi av passet ditt før du er 100 prosent sikker på at jobbtilbudet er reelt.
Erik Falk Hansen.
(Foto: Elin Høyland)
Mer...
- Må du betale for en jobb, da kan du være sikker på at det er noe galt, siier han.
Høres det for godt ut til å være sant, så er det mest sannsynlig ikke en reell jobb, understreker hodejegeren.
- Er du usikker, så forlang at du snakker med bedriften på telefon og i tillegg får vite hvem kunden er. Man kan så følge opp med kunde for å se om de faktisk har gitt ut oppdraget til dette «byrået».
Han synes det er svært synd at frustrerte jobbsøkere blir utnyttet av useriøse aktører:
- Dette gjør jo jobben enda hardere for de som ønsker seg arbeid utenlands, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
