Men så langt har den kun hatt begrenset effekt på husholdningenes økonomi, mener økonomer.
Publisert:
Oppdatert:
Torsdagens konjunkturindikator for industrien vitner om at oljebremsen treffer bredere, mener økonomer.
(Foto: Fra venstre, Kristian Helgesen, Alf Ove Hansen, Skjalg Bøhmer Vold.)
Mer...
- Det er vesentlig svakt, sier senioranalytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets til DN.
Torsdag publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) konjunkturbarometeret for industri og bergverk for andre kvartal i år, som viste negative signaler for industrien.
Norske industriledere rapporterer om en nedgang både i totalt produksjonsvolum og ordretilgang i perioden.
Laveste siden finanskrisen
Utsiktene fremover er også svake. Den sammensatte konjunkturindikatoren falt til minus åtte, ifølge SSB. Tallverdier under null antyder at produksjonsvolumet vil falle fremover.
- Det er langt under gjennomsnittet og på det laveste siden finanskrisen, understreker Kjennerud.
SSB melder at hovedårsaken til nedgangen er svake tall hos produsenter av investeringsvarer.
- Det ser ut til at produksjonen dempes mye som følge av lavere etterspørsel fra oljeindustrien, sier Kjennerud.
Treffer bredere
Ifølge ham tyder dette på at oljebremsen viser seg i større grad.
- Det viser og bekrefter at den oljebremsen som vi har snakket om en stund treffer industrien bredere, sier Kjennerud.
DNB Markets tror dessuten at konjunkturindeksen kan falle videre utover i år.
- Vi ser for oss at veksten for norsk økonomi i år blir svak, og lavere enn på mange år, sier Kjennerud.
Imidlertid har meglerhuset forventninger om at vi allerede til neste år vil se en bedring.
Påvirker ikke husholdningene
Torsdag kom det også tall for detaljomsetningen fra mai til juni, disse tallene var på den annen side sterkere enn ventet.
Både husholdningenes varekonsum og detaljhandelen steg betydelig fra forrige måned. Ifølge Kjennerud viser dette at oljesmellen ikke har bredt seg over til husholdningene.
- Det vitner om at oljebremsen så langt har hatt en begrenset effekt på husholdningenes økonomi, sier han.
Også Danske Bank Markets peker på at husholdningene i Norge er lite påvirket av uroen i norsk økonomi som følge av oljenedgangen.
- Husholdningenes finansielle situasjon er solid, som følge av lav styringsrente. Boligprisveksten kompenserer for en høyere ledighet, skriver analytikerne i Danske Bank Markets i morgenrapporten fra meglerhuset torsdag.
- Ikke gode tall
Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets mener imidlertid at detaljhandeltallene ikke er spesielt gode.
- Oppgangen ser ut til å være drevet av dårlig vær. Dette var langt fra å kunne hente inn det store fallet vi fikk i mai. Ser vi på trenden i disse tallene, er den negativ, sier han.
Ifølge ham gir dette et negativt overheng inn i tredje kvartal.
- Det stemmer godt overens med oppgangen i ledigheten og den svake forbruketilliten, sier Hov.
Bremser opp
Økonomen mener at detaljomsetningen viser tegn til å slakke av, og at det som så ut til å være en sterk oppgang frem til april, nå er visket ut.
- Det skyldes muligens oljebremsen, men vi ser ikke for oss et ras innen detaljomsetningen. Heller det at det bremser litt opp, og det er det disse tallene viser.
Han trekker også frem andre nøkkeltall vi har fått siden Norges Banks rentemøte i juni, blant annet den svake industriindikatoren.
- Alt i alt vil jeg si at tallene vi har fått for utviklingen i realøkonomien siden pengepolitisk rapport, ikke har vært gode tall. Det støtter fortsatt opp under forventningen vi har til rentekutt i september, sier Hov.
Tredjerundeeffekten
Dersom oljeprisen vil holde seg på dagens lave nivå over lengre tid er det imidlertid grunn til å frykte større konsekvenser.
Om en oljepris på 50 dollar fatet er «det nye 100», kan vi bli truffet av tredjerundeffekter, ifølge sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank Markets. Nå merker vi andrerundeeffekter. Det er for eksempel oppsigelser og kostnadskutt i oljerelaterte næringer, og ikke bare i oljenæringen.
- Når både oljeselskaper og oljerelaterte industrier kutter kostnader for å bedre lønnsomheten betyr det både lavere etterspørsel etter varer og tjenester som leverer tjenester til dem. For eksempel hoteller, restauranter, flyselskaper, taxi og konsulentselskaper, sier Jullum.
Dette fører igjen til høyere ledighet.
- Høyere ledighet betyr at optimismen i boligmarkedet stopper, selv med et rentekutt vil boligprisene begynne å falle. Da vil det bli bygget færre nye boliger, som gir økende ledighet i bygg- og anleggsektoren, sier sjeføkonomen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
