Brødren har begge måtte gå fra stillinger i oljebransjen som følge av oljeselskapenes kraftige oppbremsning i aktiviteten.
De deler skjebne med nær 25.000 oljeansatte etter at oljeprisen er blitt mer enn halvert seg det siste året. Nedbemanningene har kommet i bølger, og tiltatt i styrke etter at oljeprisen falt nye 20 dollar over sommeren.
Til forskjell fra tidligere runder, er det toppingeniørene som nå hives ut.
Situasjonen er alt annet enn hva brødrene Strømquist så for seg da de gikk ut fra NTNU (tidligere NTH) og Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm. Med solide sivilingeniør- og marinteknologi-titler i hånden ble de raskt snappet opp av en bransje og et Norge på vei oppover.
En gedigen tabbe
Det var før møtet med oljesmellen, der prosjektutsettelser og lavere aktivitet rammet dem direkte. Jørgen forsvant ut av jobben i oktober ifjor, og har fått pappa-permutbetalingene avkortet med utbetaling fra Nav. Jonas fikk oppsigelsesvarselet i august i år og står uten jobb per 1. oktober.
- Når den største operatøren på sokkelen finner ut at den skal ta seg en hvil så har det ringvirkninger over hele bransjen. Når et slikt selskap mister én mann, mister bransjen ti, sier Jørgen til Dagens Næringsliv.
- Jeg mener oljebransjen gjør en gedigen tabbe. De virker svært, svært uerfarne med denne type prosesser. Det er helt åpenbart at bransjen kommer til å miste mye kjernekompetanse, som blir vanskelig å hente inn igjen når de trenger det, sier broren Jonas.
Jørgen jobbet senest med komposittstrukturer i et oljeleverandørselskap, og Jonas drev med dynamisk fartøyposisjonering i et utenlandsk selskap før de begge måtte gå. Jørgen kan skilte med over 40 avslåtte jobbsøknader. Nå tærer de på restene av sluttpakke og tålmodige ektefeller.
- Foreløpig har jeg hatt Nav-penger og etterlønn en stund, men nå går det snart tomt, sier Jørgen.
De er imidlertid langt ifra slagne menn, men finner styrke og motivasjon i sine fritidsinteresser.
For moro skyld
Begge er meritterte seilere og har ligget i Norgeseliten. Etter også å ha drevet med sykling og triatlon, startet startet brødrene i 2013 et importselskap for kjøp og salg av stisykler, ski og utstyr. Fra et sideprosjekt har virksomheten utviklet seg til en heldagsjobb.
Den er riktignok ubetalt foreløpig, men fra en omsetning på 300.000 kroner i oppstartsåret, økte omsetningen til 1,3 millioner ifjor. Ambisjonen i år er å omsette for tre millioner kroner.
- Det var ment som en greie vi skulle gjøre sammen for moro skyld, for å skape en liten bedrift, sier Jonas.
Hovedproduktet er salg av amerikanskbygde terrengsykler, såkalte stisykler, der prisen ligger i det helt øvre sjiktet. Opplevelsen, som kan koste inntil 80.000 kroner per stykk, tilbyr det ypperste innen demping og rammeoppbygning. Det er også flere og flere villige til å betale for.
Har brukt egne penger
En tiltagende fritids- og naturinteresse får nordmenn til å bruke mye penger på slikt utstyr, mener brødrene. Primærkunden er mann, men også kvinner utgjør en voksende del av segmentet.
- Det er egentlig alle typer folk som kjøper, fra unge folk på noen og tyve til folk på noen og femti, sier Jørgen.
Brødrene tilbyr også finansieringsløsninger mot forhandlerleddet ved kjøp av sykkel og utstyr.
Hittil har de kun brukt egne penger, og kuttet private kostnader til beinet. Samtidig har oppstartsfasen vært for hektisk til at brødrene har kunnet søke om offentlige midler.
De er imidlertid oppgitt over skattetrykket for bedrifter i oppstartsfasen, spesielt når virksomheten og varelageret er såpass kapitalintensivt. Derfor burde bunnfradraget vært hevet, i det minste for en periode, mener sivilingeniørene.
Som småbarnsforeldre er de også avhengige av svært forståelsesfulle partnere. De medgir begge at gründervirksomheten ikke hadde vært mulig uten dem.
- Det er familieforpliktelser, er du gal. Vi har tatt opp lån på husene våre for å finansiere virksomheten sålangt, sier Jonas.
Trenger tillit
Begge erkjenner at det har vært tøft å måtte gå fra godt betalte oljejobber til stor grad av usikkerhet, og skuffelse over å ha brukt mye tid og krefter på en utdannelse som ikke lenger lønner seg.
På den annen siden har gründertilværelsen skapt nytt liv og nye muligheter som brødrene ikke hadde sett for seg.
De er allerede i kontakt med en investor om et annet prosjekt og en avtale om sponsning av et av landets største sportstalenter er i ferd med å sluttføres.
- Vi har hentet inn en partner til, som ikke er syklist en gang, men forretningsmann. Han kommer inn med masse nye tanker og IT. Vi prøver å finne ut hvor vi kan være annerledes og bedre enn alle andre, sier Jonas.
Brødrene utelukker ikke en retur til oljebransjen på et senere tidspunkt, men akkurat nå virker dét svært fjernt.
- Det er også noe med tillit. Oljebransjen har hatt en tillit om at det er her man skal jobbe om man skal tjene mest og ha den tryggeste jobben. Den er jo borte, sier Jonas.
Må stå på
Han mener brødrene er heldige og blant få som har noe å gjøre. Ved å lage et opplegg som nytt og nyskapende vil også pengene følge etter, ifølge sportsgründeren.
- Hvis vi kombinerer våre krefter hundre prosent så får vi dette til å fungere, og det blir mulig å leve av det. Det vi trenger er tillit fra våre forhandlere, kunder og investorer. Det er ikke tvil om at vi trenger kapital for å drive forretningen, sier han.
Les også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
