- Det er ganske oppsiktsvekkende. I flere tilfeller prioriterer bedriftene innleide foran fast ansatte. Hvilke nedbemanningstiltak de bruker har en sammenheng med hvilke ansatte de ønsker å kvitte seg med, sier Karina Sofie Hjartåker (24) til DN.
Hjartåker har sammen med Anna Paula Fijalkowska (23) nylig levert masteroppgave ved Norges Handelshøyskole (NHH). Oppgaven er skrevet i samarbeid med forskningsprogrammet FOCUS tilknyttet NHH.
I oppgaven ønsket studentene å få et innblikk i arbeidsgiveres perspektiv på nedturen i oljebransjen, og hvilke nedbemanningstiltak som er benyttet.
- 22.593 oljejobber er borte. Les mer her: - Spesielt at dette dreier seg om bare én bransje
«Rydde opp»
Oppgaven baserer seg på elleve dybdeintervjuer av ledere i tre større bedrifter tilknyttet norsk olje- og gassektor. Bedriftene krevde å være anonyme for å delta i intervjuene.
Dette har en av bedriftslederne sagt, ifølge oppgaven:
«I situasjoner hvor man driver med nedbemanning, da rydder en også litt opp, hvis man kan kalle det det. Slik at dem man sitter igjen med sannsynligvis er de beste.».
- Hos enkelte blir situasjonen benyttet til å kvitte seg med enkelte med utdatert kompetanse eller feilansettelser. Måten de løser denne selekteringen er blant annet gjennom å benytte permittering eller sluttpakker, sier Hjartåker.
Usikkerhet
Bedriftene har videre brukt permitteringer som et virkemiddel, ifølge studentene.
«Hvis du blir permittert og vet at du går uten jobb i seks måneder, så vil du sannsynligvis se deg om etter en jobb. Så da slipper vi å gå til oppsigelse.», har en av bedriftslederne sagt.
- Når de permitterer ansatte, opplever de ansatte en slags usikkerhet som gjør at de ser seg rundt etter ny jobb. Det ender ofte med at mange sier opp jobben selv. Da mister de for eksempel rettigheten til å komme tilbake i jobb innen et år eller muligheten til å gå til rettssak, hevder Hjartåker.
- Bedriftene bruker det som et slags virkemiddel for å unngå dårlig oppmerksomhet i media, ved at de ansatte selv sier opp, legger hun til.
«Kjøpe oss ut av problemet»
Også sluttpakker har bedriftledelsene brukt til sin fordel.
- Man tenker jo at en sluttpakke er en gave til de ansatte. Men de sier de bruker det i de tilfellene de ønsker å bli kvitt den ansatte. Det sier de virkelig rett ut, understreker Hjartåker.
«I grensetilfeller benytter vi sluttpakker. For vi kan komme i en situasjon hvor det er en gråsone, blant annet ved vurdering av sosiale forhold eller kompetanse, hvor vi vet at det kan bli en arbeidsrettssak. Istedenfor for å kjøre denne saken i arbeidsretten, bruker vi tiden og kreftene det koster på å kjøpe oss ut fra problemet.», siteres en av bedriftslederne på i oppgaven.
- Kan hende
Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets peker på at det har vært en voldsom kostnadsvekst i oljebransjen de siste årene. Også før oljeprisen snudde.
Ifølge ham høres det ikke usannsynlig ut at noen utnytter situasjonen til å rydde litt i rekkene.
- Det kan godt være at det gjør det lettere å kutte kostnader og si opp folk man ikke mener er fullt nyttige, sier han.
Leder Leif Sande i fagforbundet Industri Energi er på sin side ikke veldig bekymret.
- Dette er hummer og kanari, sier Sande.
Ifølge ham er det vesentlige forskjeller på oppsigelser i oljeselskap, riggselskap, funksjonærmiljøer og ingeniørstaber.
Han avkrefter at funnene i masteroppgaven typisk karakteriserer «oljebransjen».
- Oppsigelse av uorganiserte er heller ikke det samme som av organiserte. Så alle funnene er nok riktig hver for seg, men ikke som kjennetegn på oljebransjen, mener Sande.
I tillegg presiserer han at flere arbeidsorganisasjoner vektlegger ansiennitet.
- De plassene arbeidsgiver har penger til sluttpakker og tidligpensjon brukes nok en slik anledning mer til omstruktureringer, understreker Sande.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.