Igår sendte president Philipp Hildebrand i den sveitsiske sentralbanken (SNB) sjokkbølger gjennom finansmarkedene ved i praksis å fryse sveitserfrancen til en kurs på 1,2 mot euroen.

Prisveksten i landet er minimal, og sentralbanken frykter at Sveits er på vei inn i en deflasjon.

- Den sveitsiske sentralbanken opptrer desperat. Det er «seismisk» det som skjer nå. Det er vel det mest omfattende grepet en sentralbank har tatt hittil i finanskrisen. Men jeg tviler på om den vil lykkes på lengre sikt, sier analytiker Michael Hewson i CMC Markets til Dagens Næringsliv etter gårsdagens melding.

Den sveitsiske valutaen er blitt sett på som en trygg havn for investorer gjennom finanskrisen, og har styrket seg med over 20 prosent mot euroen.

Deflasjonsfrykt
Den sterke francen har hatt en kraftig innvirkning på sveitsiske eksportbedrifter, og både Nestle og bankkjempen UBS har sett kostnadene løpe løpsk i forhold til eksportinntektene.

Sentralbanken understreker at den vil vokte minimumsnivået mellom franc og euro «med besluttsomhet, og er forberedt på å kjøpe utenlandsk valuta i ubegrensede menger».

– Man må spørre seg om den sveitsiske sentralbanken har dype nok lommer til å gjennomføre dette. Én ting er å få en sjokkeffekt, men de må trolig fortsette dette programmet i lang tid fremover. Dersom det sveitserne nå gjør, er løsningen, skulle man tro at Japan hadde forsøkt seg på det samme. Det har landet ikke, og det skyldes nok at det rett og slett er for dyrt på lang sikt, sier Hewson til DN.

Før dagens melding lå francen på 1,12 mot euroen. Etter meldingen svekket den seg med 9,5 prosent til 1,21, men falt så tilbake til 1,20.

Ifølge Financial Times har sentralbanken fått en rekke advarsler på hjemmebane forut for kunngjøringen. Samtidig har den sveitsiske eksportindustrien krevd et minimumsnivå mot euroen, etter mal fra et tilsvarende grep tilbake på 70-tallet.

Les også: Sterkeste krone på åtte år

- Kronen er en mye trangere havn

Svekket sveitserfranc kan gi kronerush

Sveits vil svekke sveitserfrancen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.