Hellas' statsminister gambler trolig høyt når han legger EUs kriseplan ut til folkeavstemning. Utfallet er usikkert, og børsene frykter det verste.

– Du har ringt til Titanic, sier den greske journalisten Evridiki Bersi på telefon fra Aten når nyhetsbyrået Ritzau ringer.

Etter at statsminister Giorgos Papandreou varslet folkeavstemning om EUs kriseplan for Hellas, ser det ut til å gå mot både gresk regjeringskrise og europeisk børskrise. Børsene stupte tirsdag, og det er varslet tillitsvotering i den greske nasjonalforsamlingen fredag.

Krisemøte i natt
Den greske regjeringen var tirsdag kveld samlet til krisemøte, men har fremdeles tro på å gå seirende ut av tillitsvotumet i nasjonalforsamlingen fredag, ifølge en regjeringstalsmann.

Etter et sju timer langt krisemøte i regjeringen som var ferdig ved 3-tiden natt til onsdag, valgte alle ministrene å støtte folkeavstemningen om eurosonens krisetiltak.

Men flere av ministrene uttrykte skepsis selv om de offisielt sluttet opp om Papandreous forslag. Noen stilte spørsmål ved tidspunktet for avstemningen og lurte på hvorfor de ikke var blitt informert på forhånd.

Eurokollaps
Men til tross for regjeringens tilsynelatende optimisme, sprer usikkerheten seg om hva som vil skje i en folkeavstemning.

– Jeg er svært lite glad for denne beslutningen, sier Thanos Dokos i tankesmia ELIAMEP i Aten.

Han mener utfallet av folkeavstemningen er usikkert.

– Om de ser på den som et ja eller nei til eurosonen, stemmer de ja. Dersom den blir sett på som et tillitsvotum for regjeringen, kan det bli nei. Men dette blir ingen rasjonell debatt eller avstemning for folk.

Selv mener Dokos et nei øker risikoen betraktelig for en oppsplitting av eurosonen.

– Men blir det et ja-flertall, får vi en siste sjanse til å få orden i eget hus, sier Dokos til NTB.

Press både fra befolkningen og internt i sosialistpartiet er årsaken til at den greske statsministeren varsler folkeavstemning.

Misnøye
Det er stor misnøye innad i partiet, og seks medlemmer av det greske regjeringspartiet PASOK ber Papandreou om å gå av.

– Giorgos Papandreou mener dette er en måte å legitimere regjeringens politikk. Han presser nå også opposisjonen til å ta en klarere posisjon. Men statsministeren spiller et farlig spill og gambler stort på et ja, sier Dokos.

Papandreou hadde ikke noe annet valg, mener Jan Erik Grindheim, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

– Kombinasjonen av folkelig press og politisk opposisjon gjør at han kryper til korset, sier han.

Papandreou skal ikke ha gitt beskjed til sin egen finansminister, Evangelos Venizelos, om at han ville utlyse folkeavstemning.

– Hvorfor januar?
Dokos skjønner ikke hvorfor statsministeren skyver folkeavstemningen så langt fram som til januar.

– Frem til avstemningen vil det ikke bli tatt noen beslutninger, og privat sektor vil ikke inngå avtaler om å bidra. Usikkerheten og ustabiliteten kan forverres, sier Dokos og mener regjeringen kaster bort verdifull tid.

Hellas' konservative opposisjonsleder ba tirsdag om at det skrives ut nyvalg på grunn av kunngjøringen om en folkeavstemning om EUs plan for å få landet ut av gjeldskrisen.

– Valg er en nasjonal nødvendighet, sier Antonis Samaras i opposisjonspartiet Nea Demokratia til Reuters.

– Folket som gissel
Varselet om en folkeavstemning kan tolkes som at demokratiet fungerer, fordi statsministeren må lytte til folkemeningen, ifølge EU-forsker Grindheim.

– Men det er også en måte å holde folket ansvarlig, nesten å gjøre dem til gissel, sier Grindheim, som mener Papandreous beslutning også kan sees som en ansvarsfraskrivelse.

Avtalen som ble halt i land på overtid på EU-toppmøtet i forrige uke, innebærer at deler av den greske statsgjelden avskrives. Men samtidig må landets offentlige utgifter reduseres, mens skattene økes.

- Så fort som mulig
Folkeavstemningen i Hellas vil finne sted så raskt som mulig etter at vilkårene for eurolandenes redningspakke er fastsatt, ifølge en talsmann for den greske regjeringen.

Talsmannen Elias Mossialos uttalte seg om avstemningen etter et regjeringsmøte i Aten natt til onsdag. Regjeringen valgte å støtte statsminister Giorgos Papandreous forslag om å holde den omstridte folkeavstemningen.

Vis alle stillinger

Tidligere er det blitt opplyst at den trolig vil bli gjennomført i januar neste år.

- Vil bringe klarhet
Folkeavstemningen om redningspakken til Hellas vil gjøre det klart at landet hører hjemme i eurosonen, mener statsminister Giorgos Papandreou.

– Avstemningen vil gi et klart mandat og sende et tydelig signal i og utenfor Hellas om vår europeiske kurs og deltakelse i euroen, sa statsministeren under et regjeringsmøte sent tirsdag kveld.

Papandreou spår at den politiske og økonomiske uroen knyttet til folkeavstemningen vil bli kortvarig.

Les også: Tror Italia snart er bankerott

- Hærledelsen i Hellas er skiftet ut


<b>- Katastrofen kommer</b>

<b>Nye krisemøter i EU onsdag</b>


<b>Tror verden ender i krig og total finanskollaps</b> (2009)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.