Den greske rednigspakken som kom på plass søndag sender beroligende bølger innover markedene mandag.
- Risikoen har blitt markert redusert. Dette kommer til å fortsette å redusere presset i statsgjeldmarkedet i eurosonen, skriver obligasjonsstrateg David Schnautz i Commerzbank AG i en oppdatering, ifølge Bloomberg News.
Prisene på greske statsgjeld stiger igjen, og sender renten på toårige statsobligasjoner ned til sitt laveste nivå på en uke.
Kraftig fall
I forrige uke hadde Hellas den klart dyreste kortsiktige gjelden i verden, der rentene steg opp mot 20 prosent enkelte dager. Rentene har siden kommet ned, og renten på toårige greske statsobligasjoner faller mandag 1,34 prosentpoeng til 12,20 prosent.
Samtidig stiger renten tyske statsobligasjoner igjen til 3,05 prosent. Tyske statsobligasjoner har blitt sett på som en trygg havn i obligasjonsmarkedet mens uroen har herjet som verst, noe som har presset rentene ned.
Redningspakken, som gir Hellas et lån på 110 milliarder euro mot at landet reduserer utgiftene på statsbudsjettet med 30 milliarder euro, betyr at det meste er på plass for at Hellas har penger når et obligasjonslån forfaller 19. mai.
- Ikke opplagt at de greier det
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB Nor Markets mener imidlertid det er noen uklarheter knyttet til hvordan avtalen skal følges opp av EU-landene.
- Selv om avtalen sikrer at Hellas blir i stand til å innfri sine forpliktelser i forbindelse med låneforfall 19. mai, er det ikke opplagt at landet greier å gjennomføre programmet de kommende årene, skriver Aamdal.
Han peker på at det er mulig å gjennomføre innstramminger som Hellas nå er stilt overfor, som både Sverige og Finland tidlig på 1990-tallet er eksempler på.
- Men Hellas har ikke tradisjon for at myndigheter og partene i arbeidslivet samarbeider om slike løsninger, og offentlige kontrollrutiner og korrupsjoner er på et helt annet nivå. Det er fortsatt stor risiko for at Hellas kan komme til å misligholde sin gjeld i løpet av de nærmeste to-tre årene, skriver han.
Indre devaluering
Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken kjøper heller ikke argumentet med at andre land har greid dette før.
- Det disse analysene unnlater å nevne, er at den finanspolitiske innstrammingen i disse tilfellene ble kombinert med betydelige devalueringer. Den muligheten har ikke Hellas nå, skriver Mork i en oppdaterng.
Han peker på at landet i realiteten må gjennom en ”indre devaluering”, med pris- og lønnskutt på liknende måte som Latvia ifjor.
- Problemet er at Hellas neppe har samme fleksibilitet til å gjennomføre slike hestekurer som Latvia, mener Mork.
Må bruke sin skjøre kredittverdighet
Han tror også at andre problemer kan dukke opp før tre år er gått.
- Andre land i både sør- og nord-Europa har også gjeldsproblemer; faktisk må noen av disse nå bruke noe av sin skjøre kredittverdighet til å bidra til lånene til Hellas. Her kan det imidlertid bli en fordel at betingelsene for den greske pakken er så strenge fordi de andre landene kan bli motivert av dette til å stramme tilstrekkelig inn, skriver Mork.
Men ifølge sjeføkonomen kan den greske resesjonen også spre seg til disse landene, dels direkte og dels nettopp fordi disse også må stramme finanspolitikken inn dramatisk.
- Derfor regner vi på ingen måte med at problemene er over. Men som vi tidligere har hevdet, mener vi en løsning nå er funnet som i alle fall vil fungere ut dette året.
Les også: - Gatene vil eksplodere
<b>Hellas låner 865.000.000.000 kroner</b>
<b>Her er Hellas' hestekur</b>
<b>ESB godtar &quot;alt&quot; fra Hellas</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.