Det kom ingen avkl#229 rundt den kaotiske situasjonen i irske statsfinanser i løpet av helgen.
Helgens møter mellom høytstående europeiske ledere og embetsmenn skal ha foregått helt frem til sent søndag kveld. Målet med møtene var å få en avkl#229 på om Irland trengte krisehjelp før markedene åpnet mandag.
- Det er kommer motstridende meldinger ut fra Dublin, noen om at de er i ferd med forhandlinger og noen om at de skal klare seg selv. Og problemene står i kø, skriver sjeføkonom Knut Anton Mork i morgenrapporten fra Handelsbanken Capital Markets mandag.
Kollaps
Markedet for irsk statsgjeld har nærmest kollapset de siste ukene. Investorene krever nå skyhøye renter for å låne ut penger til Irland. Fredag falt riktignok rentene noe tilbake, på forventninger om at Irland ville søke om midler fra EUs krisefond.
Helgens møter førte imidlertid ikke til noen løsning. I dag fortsetter likevel renten på irske statsobligasjoner litt ned. Renten på statsobligasjoner med ti års løpetid har en rente på 8,15 prosent mandag morgen. Til sammenligning har tyske tiårige statsobligasjoner, som blir regnet for noe av det tryggeste man kan investere i, en rente på 2,52 prosent.
Problemer i kø
Knut Anton Mork mener irske myndigheter nå er stilt overfor tre store problemstillinger:
- For det første er kapitalbehovet hos de irske bankene fortsatt uavklart, og for det andre har irske politikere ennå ikke klart å enes om et budsjett. Og for det tredje vekkes jo frykten opp igjen for at problemene skal blusse opp igjen andre steder, skriver Mork i morgenrapporten.
Selv om irske statsledere har påpekt at landet ikke trenger penger før i juni neste år, frykter de andre såkalte perifere økonomiene i eurosonen - Portugal, Spania og Hellas - at oppmerksomheten rundt de irske gjeldsproblemene også vil smitte over på deres betingelser i markedene.
Greske statsobligasjoner med ti års løpetid har allerede en rente på 11,5 prosent, mens portugisiske obligasjoner med tilsvarende løpetid har en rente på 6,7 prosent.
Utsetter budsjettvedtaket
Irske politikere har utsatt vedtaket av neste års budsjett til desember. Ifølge Financial Times mener imidlertid flere EU-ledere, inkludert i sentralbanken ECB, at landet bruker for lang tid og at tiltak må annonseres fort, kanskje allerede i løpet av uken.
En rask kriseløsning vil trolig dreie seg om midler fra et fond på 60 milliarder euro som er kontrollert av EU-kommisjonen. Krisefondet på 750 milliarder euro som EU og IMF opprettet i vår, hvor eurosonens medlemsland har bidratt med tilsammen 440 milliarder euro, krever større enighet blant medlemslandene.
Ifølge Bloomberg News fortsetter samtalene mellom irske myndigheter og EU-ledere.
- Kontakten fortsetter på offisielt nivå med internasjonale kollegaer i lys av de rådende markedsforhold. Irland har ikke kommet med noen søknader om ekstern hjelp og staten er finansiert fullt ut godt inn i 2011, skrev en talsperson i det irske finansdepartementet i en e-post til nyhetsbyrået søndag kveld.
Kan komme rask løsning
Tirsdag møtes finansministrene i eurosonen i Brussel. Ifølge FT skal ECB ha lagt press på irske myndigheter for å få dem til å akseptere krisetiltak i løpet av få dager. Håpet er at tiltakene skal bidra til irske statsfinanser og banksystemet gjenvinner litt av tilliten i markedet.
Ifølge avisen er det bare et spørsmål om tid før tiltakene kommer.
Irland kan trenge så mye som 80 milliarder euro i årene fra 2011 til 2013, ifølge Barclays Capital.
De siste estimatene fra irske myndigheter fra slutten av september i år viser at landet må bruke 45 milliarder euro på å redde banksektoren i landet. Ifølge estimatene kan imidlertid kostnadene komme til å øke til rundt 50 milliarder euro. Rundt halvparten av pengene går med på å dekke tap i banken Anglo Irish Bank.
Kraftige kutt
Myndighetene regner med at årets budsjettunderskudd vil utgjøre rundt 12 prosent av brutto nasjonalprodukt dersom man trekker fra kostnadene med å redde banksektoren. Inkludert krisepakken til bankene vil budsjettunderskuddet utgjøre 32 prosent av bnp.
I vekst- og stabilitetspakken i eurosonen er medlemslandene forpliktet til å ha et maksimalt underskudd på tre prosent av bnp, men i forbindelse med finanskrisen ble det åpnet for at landene kunne ha større underskudd.
Irske myndigheter har nå et mål om at budsjettunderskuddet skal reduseres til tre prosent av bnp i løpet av 2014.
Les også:
Frykt i Irland (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.