Europeiske ledere utsatte i helgen den endelige avgjørelsen om redningsplanen som skal forsøke å trekke eurosonen ut av gjeldskrisen til onsdag. I mellomtiden presenterer meglerhuset Handelsbanken Capital Markets i sin halvårige konjunkturrapport to mulige utfall, og ingen av dem gir særlig grunn til begeistring.

- Resesjon - uansett
Sjeføkonom Knut Anton Mork er nemlig overbevist om at det blir resesjon i Europa uansett hva som skjer, og at eurosamarbeidet aldri blir det samme igjen. Hellas står ikke til å redde i noe fall.

Hovedforskjellen er at større økonomier som Italia og Spania unngår det verste av stormen i hovedscenariet, mens nedsidescenariet inkluderer full krise helt inn i franske statsfinanser og det meste av europeisk banksektor.






- Krisescenario gir resesjon






- Annerledesland








Over 70 dollar




Handelsbanken har unnlatt å oppgi noen sannsynlighetsberegninger for de to scenariene, men på spørsmål fra DN.no drister Mork seg til å oppgi sin egen – pessimistiske – vurdering.

- Dette representerer ikke hele Handelsbankens syn, men hvis du spør meg personlig er jeg redd for at det er ”60-40”. Og førti prosent er jo veldig høyt for et virkelig krisescenario, sier han.

Han understreker at selv det beste scenariet innebærer negativ vekst for Europa i tiden som kommer.

- Men en grunn resesjon – en pen og forsiktig en. Det er ikke det vi er mest redde for. Det vi er redd for er den store smellen.

- Hellas er en tapt sak
Uansett mener altså Mork at planen som skal presenteres av europeiske ledere etter onsdagens møte vil innebære en nedskrivning på 50 til 60 prosent av Hellas’ statsgjeld.

- Hellas er en tapt sak. Alle må innse at de ikke kan betjene gjelden sin. Du kan kalle det en ”haircut”, men mislighold blir det jo uansett, sier Mork under sin presentasjon for en nesten fullsatt sal på Grand Hotell i Oslo.

I hovedscenariet er det likevel snakk om en ”ordnet” løsning for Hellas. Dette kan unngå at mistilliten sprer seg til andre og mye større land som Italia og Spania, som likevel vil møte store ”utfordringer”. Dessuten utelukker ikke Handelsbanken at minst én europeisk storbank kollapser. Det er også sannsynlig at Hellas trekker seg ut av eurosamarbeidet.

I det skremmende nedsidescenariet får vi et ”uordnet” gresk mislighold, og en fullskala bankkrise i Europa. Da kan mistilliten spre seg helt til Frankrike, som fortsatt nyter godt av sin trippel-A-vurdering i obligasjonsmarkedet. I så fall vil eurosamarbeidet rakne helt, mener Handelsbanken.

- Det mest ekstreme er at alle går tilbake til nasjonale valutaer, det mindre ekstreme kan være at noen faller ut i tillegg til Hellas. Du kan få en todeling med en ”nord-euro” og en ”sør-euro” eller hva det nå skulle kalles. Det er så mange måter eurosamarbeidet kan forandre seg på at det er vanskelig å gi noe klart svar på det, sier sjeføkonomen til DN.no.

- Minner om 1968
Mork tror også at den folkelige motstanden mot innstrammingspolitikken i flere land, samt demonstrasjonene mot finanssektoren som brer om seg, kan representere en utfordring på veien mot en ordnet løsning på krisen.

Sjeføkonomen tar disse strømningene høyst alvorlig, og mener de kan være et tegn på at det politiske landskapet i Europa er i ferd med å forandre seg, og at nye politiske bevegelser kan se dagens lys. Her peker han for eksempel på Pirat-partiet i Tyskland, som nå har rekordstor oppslutning på meningsmålingene.

- Det begynner å minne meg litt om 1968, sier Mork.

På lengre sikt mener han at dagens krise vil ha store politiske konsekvenser for Europa. Den kan føre til at europeiske land ser seg tjent med en føderasjon med en føderal statskasse, i stedet for den mellomløsning dagens EU er, sier han.

Les mer:

«Situasjonen i Hellas har tatt verst mulige vending»

EU ser to mulige grep som kan løse krisen

EU lukter på oljefondet

Handelsbanken: For optimistisk DnB Nor: For pessimistisk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.