«Rentebanen er død. Både kronekurs og norske renter er i økende grad bestemt utaskjærs. Norges Bank nye strategi må være å ta en dag om gangen. »skriver sjeføkonom Jan L. Andreassen i Terra Markets i en fersk analyse.

- Norge må holde minimale rentedifferanser til Euro-rentene, men unngå å havne i et "sveitsisk dilemma" hvor stor tillit til statens finansielle stilling gir sterkere kronekurs, selv ved minimerte renter, mener Andreassen.

Han mener det er all grunn til å tro at dette scenariet - Norge som en lun havn - vil bli ganske omdiskutert fremover. Han peker på at det også borger for en god del ustabilitet i både rentemarkedene våre og i kronekursen, men understreker at det også tok tid før Sveits klarte å befeste stillingen som en trygg havn for langsiktig kapital.

Norge skiller seg imidlertid fra Sveits på flere måter:

- Internasjonale bedrifter får ofte billigere finansiering i sveitserfranc enn i andre valutaer. Foreløpig har ikke store utenlandske konsern vært særskilt aktive i det norske lånemarkedet. Det er også en akilleshæl at det korte pengemarkedet i Norge baseres på London-markedet. Også her er Sveits i en annen stilling som gjør det lettere å plassere store beløp i den sveitsiske valuta. Sist, men ikke minst, balanserer vi oljeinntektenes effekt på kronestrømmene ved Norges Banks daglige salg av kroner, skriver sjeføkonomen i rapporten.

Lun havn-scenario
I sum legger han likevel til grunn at Norge må holde minimale rentedifferanser til Euro-rentene. Norge får noe som ligner på et fastkurssystem i pengepolitikken, bemerker Andreassen.

- Euro-renter som ventes å falle fra allerede lave nivåer vil i så fall i økende grad prege også våre rentemarkeder. I vår "lune havn"-scenario for kronen må vi anta at det blir vanskelig å gi vår kjære krone en varig svekkelse. Ja, den vil svinge, men ikke i takt med norske nøkkeltall og taler. Trolig vil den drives av utlendingers plasseringsbehov i norske kroner, som igjen vil svinge med risikopremiene i internasjonale markeder, skriver Jan L. Andreassen.

En vedvarende sterk kronekurs har stor og økende påvirkningskraft på nominelle forhold i norsk økonomi.

- Vår svake konkurranseevne vil plage oss i mange år. Prisveksten vil falle ytterligere i tiden fremover og bli svakt negativ ved juletider. Kun svak vekst i husleier, lave strømpriser og fallende importpriser vil trolig gi oss et betydelig prisfall over nyttår, skriver Andreassen, som spår negativ prisvekst i 2012 på om lag - 1,5 prosent, noe som også vil påvirke 2013.

- Fare for boligboble
- Vi antar at lønnsveksten faller markert. Selv uten lønnstillegg neste år vil de fleste husholdninger oppleve sterk vekst i reallønnen. Boligprisene vil stige med om lag 5 prosent neste år, og noe sterkere i reelle termer. Det er en fare for boble hvis boligkjøpere tror vi kommer tilbake til 5 prosent lønnsvekst og 2,5 prosent inflasjon i overskuelig fremtid, understreker Terra-økonomen.

For å unngå bobler må vi offisielt legge ned, eller suspendere, inflasjonsmålet, slik at folk ikke har for høye langsiktige inflasjonsforventninger når de byr på boliger. Her hviler det et tungt ansvar på Finansdepartementet, påpeker Andreassen.

- I årene 2013-2014 vil trolig lønns- og boligprisveksten følge hverandre med en vekst på om lag 2,5 prosent, hvis vi alle tilpasser oss mentalt til den lav-vekst-verden vi lever i. En verden som riktignok gir oss lave renter, men hvor alle forstår at de er lave nettopp fordi den økonomiske veksten og inflasjonen forblir svak unormalt lenge, skriver han.

Les også: - Kronekursen tvinger Norges Bank til nye rentekutt

- Olsen må kutte renten med en "halving"

- Oslo Børs blir en vinner i den globale lavkonjunkturen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.