Konsumprisene i Norge økte med 0,1 prosent fra oktober til november, viser Konsumprisindeksen (KPI) som Statistisk sentralbyrå SSB) la frem mandag.
Ifølge SSB skyldes endringen oppgang i elektrisitetsprisene.
På årsbasis var prisveksten lavere enn ventet. KPI steg med 1,1 prosent fra november ifjor til november i år. Ifølge estimater som TDN Finans har hentet inn var det ventet at prisveksten ville være på 1,3 prosent.
Viktig mål
Utviklingen i prisveksten er helt sentral for Norges Banks rentesetting. Sentralbanken har som oppgave å sikre en prisvekst som over tid er på rundt 2,5 prosent. For å isolere effektene fra avgiftsendringer og energipriser, som ofte varierer mye, ser sentralbanken gjerne på den underliggende utviklingen i prisveksten.
KPI-JAE, omtalt som kjerneinflasjonen, er et mål på den underliggende prisveksten. Dette er konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og energipriser.
I november endte kjerneinflasjonen på 1,3 prosent på årsbasis, identisk med konsensus blant meglerhusene. Norges Bank ventet en kjerneinflasjon på 1,2 prosent i november.
DNB Markets var blant meglerhusene som på forhånd ventet en kjerneinflasjon på 1,3 prosent.
- Veksten i KPI-JAE var som vi ventet, og omtrent som Norges Bank anslo i sist pengepolitiske rapport. Tallene bør derfor ikke ha nevneverdig å si for rentesettingen til Norges Bank fremover, skriver makroøkonom Ole André Kjennerud i en oppdatering fra DNB Markets mandag.
- Sentralbanken ser for seg at renten skal heves en gang mellom mars og september neste år, mens vi tror at rentehevingen vil drøye til oktober, skriver Kjennerud.
Valutaanalytiker Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets tror den første renteøkningen kommer i september neste år.
- Dagens tall fører ikke til forandringer i vår vurdering av rentesettingen fremover, skriver Knudsen i en oppdatering mandag.
Stabil prisutvikling
I oktober var kjerneinflasjonen på 1,1 prosent på årsbasis.
- Kjerneinflasjonen har vært bemerkelsesverdig stabil rundt en til 1,25 prosent i en lang periode. Det siste året har det vært en økning i inflasjonen som skapes innenlands, i hovedsak gjennom høyere priser på transporttjenester. Men dette har blitt motvirket av lavere importert inflasjon, skriver sjefanalytiker Erik Bruce i en oppdatering fra Nordea Markets fra forrige uke.
- Gitt årets kronestyrkelse og forholdene internasjonalt er det ingen grunn til å forvente noen økning i den importerte inflasjonen på kort sikt, skriver sjefanalytikeren.
Han viser til at innenlandsk inflasjon har var på to prosent, mens den importerte var på - 1,2 prosent i oktober.
- En inflasjon på to prosent innenlands kan virke litt lavt gitt en gjennomsnittlig lønnsvekst på over fire prosent og en heller svak produktivitetsvekst. Men det ser ut til at lønnsveksten er lavere enn gjennomsnittet i sektorene som er viktig for KPI, kanskje på grunn av import av billig arbeidskraft. Lav importert inflasjon kan, gjennom lavere priskonkurranse og billigere innsatsvarer, også holde den innenlandsgenererte inflasjonen nede, skriver Bruce.
Dyrere flyreiser
Tolvmånedersveksten i KPI var uendret på 1,1 prosent fra oktober til november.
«Beregnet husleie for selveiere samt prisene på drift og vedlikehold av transportmidler bidro mest, med oppganger på henholdsvis 1,9 og 3,1 prosent. Restauranttjenester viste prisøkning på 3,7 prosent. Andre konsumgrupper som bidro til økningen i tolvmånedersveksten, var blant annet flyreiser, finansielle tjenester utenom forsikring og matvarer», skriver SSB i en melding mandag.
Til tross for en kraftig oppgang de siste to månedene virket prisen på elektrisitet inkludert nettleie dempende på tolvmånedersveksten, med et prisfall på 7,9 prosent målt fra november 2011 til november 2012. I samme periode falt prisene på teletjenester og klær med henholdsvis 6,5 og 2,8 prosent.
LES OGSÅ:
<b>Kan utsette rentehoppet</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.