Rapporten Økonomiske analyser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) torsdag tegner et dystrere bilde av norsk økonomi.
- Veksten i norsk økonomi er kraftig redusert. Arbeidsledigheten har imidlertid holdt seg meget stabil, og inflasjonen har økt. Svakere vekstimpulser fra utlandet, lavere råvarepriser og sterkere krone ventes å bidra til fortsatt lav aktivitetsvekst, litt høyere arbeidsledighet og om litt også lavere inflasjon, skriver byrået i en pressemelding.
Derfor tror SSB at renten vil gå ned utover i 2009.
Litt etter Europa
- Vi antar at pengemarkedsrenten i Norge vil endres i takt med euroområdet, men med et lite tidsetterslep. Våren 2010 regner vi med at den er nede på 5,25 prosent, skriver SSB.
Idag er styringsrenten som Norges Bank setter på 5,75 prosent.
Pengemarkedsrenten har normalt et risikopåslag i forhold til denne renten, og idag ligger pengemarkedsrenten på rundt 6,5 prosent. Risikopåslåget er dermed 0,75 prosentpoeng. Dette risikopåslaget skal ned i tiden fremover, mener SSB.
Et normalt risikopåslag ligger rundt 0,25 prosentpoeng. Årsaken til dagens store påslag er kredittkrisen som herjer verden.
Rentenedgangen SSB ser for seg kommer dermed delvis som en reduksjon i rentepåslaget, og delvis ved at Norges Bank reduserer styringsrenten.
Les også:
Spår lavere boligprisvekst
Færre jobber tilgjengelig
Lav realrente
I løpet av konjunkturoppgangen har pengepolitikken blitt strammet til ved små, ganske hyppige renteøkninger. Realrenten har likevel ikke økt mye, ettersom inflasjonen også har økt, men høyere nominelle renter har betydelige inntektseffekter for husholdnings- og foretakssektoren.
- Dessuten bidrar høye renter, sammen med mange andre faktorer, til en sterk krone som også virker kontraktivt på norsk økonomi. Når norsk økonomi nå har passert konjunkturtoppen og internasjonal økonomi er inne i en periode med ganske svak vekst, er det verd å minne om at myndighetene i Norge har betydelig handlefrihet i den økonomiske politikken, skriver SSB.
SSB mener at Norge nå har råd til å føre en mer ekspansiv finanspolitikk, gjennom å øke de offentlige investeringene, fremfor å virke gjennom pengepolitikken, altså styringsrenten. Dette fordi et høy rente og høye oljepriser har ført til et stort overskudd på statsbudsjettet, som igjen har ført til en rask oppbygging av oljefondet.
Sterk oljesektor
I første halvår har produksjonsveksten avtatt, og nesten fem år med kraftig vekst er dermed bak oss. Tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap viser at det fremdeles er en positiv underliggende vekst i økonomien, men at den nå er lavere enn det SSB oppfatter som trendvekst.
- Oppgangen var bredt basert, og omslaget til lavere vekst gjelder også mange næringer, men ikke alle, skriver SSB.
Innenfor oljesektoren er omslaget nemlig knapt merkbart. På den andre siden er bygge- og anleggsnæringen som har hatt det klareste omslaget til svakere vekst.
Les også:
Kronen styrker seg
Motstridende impulser
Norsk økonomi vil i tiden fremover utsettes for motstridene impulser.
- Etterspørselen fra offentlig forvaltning vil fortsette å øke i likhet med petroleumsinvesteringene. På den annen side vil den svake internasjonale konjunkturutviklingen bidra til å svekke norsk eksport, skriver SSB.
Også fallet i forbruket blant nordmenn kommer til å fortsette tror SSB. Samtidig vil boliginvesteringene fortsette å falle. Alt i alt vil dette gi en svak aktivtetsvekst helt frem til 2010.jonale konjunkturer vil da bidra til at veksten i Norge tar seg opp.
Allerede i den forrige rapporten fra SSB, som ble publisert i slutten av mai, begynte byrået å skissere et mørkere bildet av AS Norge.
Les om dette her: Lavere vekst
Internasjonal nedgang
Internasjonalt er den økonomiske veksten nå lav, og særlig i euroområdet har utviklingen blitt meget svak.
I mange toneangivende EU-land brutto faller nasjonalprodukt fra første til andre kvartal. I tillegg fortsetter den svake veksten i USA, der finanskrisen ikke ser ut til å være over med det første.
- Vi legger til grunn at den økonomiske veksten blir lav hos våre handelspartnere en stund framover, konkluderer SSB.
Og de internasjonale markedene kommer ikke til å bli friskmeldt før i 2010, tror byrået.
Lavere lønnsvekst
Også lønnsveksten skal kraftig ned.
Fra en lønnsvekst på seks prosent i år kommer lønnsveksten til å komme ned til 4,5 prosent i 2010 og 2011. Dette vil bidra til å dempe inflasjonen på sikt.
Samtidig kommer prisene på elektrisitet til å ta seg kraftig opp utover høsten og inn i 2009.
Les mer om dette: Strømsjokk til vinteren (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.