Helt siden våren 2009 har norske boliglånskunder opplevd eksepsjonelt lave renter. Og etter onsdagens rentemøte i Norges Bank er det klart at det kommer til å gå mange år før renten igjen begynner å nærme seg normalnivåer.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem ser foreløpig få tegn til at husholdningene lar seg rive med av det rekordlave rentenivået. Han medgir likevel at det er en risiko for at boliglånskundene kan bli for godt vant med det lave rentenivået, og oppleve en svært brå overgang når nivået på rentenivået skrus opp i fremtiden.

- Man kan lett risikere at låneetterspørselen fra husholdningene skyter fart og eventuelt også boligprisene skyter fart, sa Gjedrem på dagens pressekonferanse.

Subsidier
I tillegg mener han det norske skattesystemet skaper en strukturell risiko.

- Det strukturelle i dette er at så mye av låneetterspørselen er subsidiert gjennom skattesystemet vårt. Det gjør at realrentene etter skatt blir virkelig lave for husholdningene i denne situasjonen, sier Gjedrem.

Realrenten er de nominelle rentene du betaler på lånet ditt fratrukket inflasjon.

Gjedrem mener det så langt i lavrenteperioden ikke har vært tegn til noen gryende lånefest blant norske boliglånskunder.

- Lånetterspørselen har vært nokså dempet. Bankene har strammet noe inn på kredittpraksis gjennom finanskrisen og i etterkant, blant annet som en reaksjon på nye regler. Akkurat nå ser det relativt avdempet ut, men vi ser at det er en risiko på der, sier sentralbanksjefen.

Ser gjennom renteendringene
Som DN.no viste tidligere i dag har mange husholdninger brukt det lave rentenivået til å betale ned gjeld i stedet for å gi sitt bidrag til en ny låne- og kjøpefest.

Les mer:
<b>Geir (34) halverte boliglånet på to år</b>
<b>- Jo, jeg har halvert boliglånet</b>

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen tror mange låntagere ser gjennom sentralbankens renteendringer og i stedet ser mer på rentebanen når de tar sine beslutninger. På den måten kan de forberede seg på at renten ikke alltid vil være lav som i dag. Men dette kan også være problematisk for sentralbanken, som ikke får den ventede reaksjonen fra husholdningene når renten settes opp eller ned.

- Forståelsen av hvordan renten virker og hvordan sentralbanken tenker, er et tveegget sverd. På en måte får renteendringer mindre effekt fordi folk ser gjennom dem, sa Holvik på et seminar om sentralbankens ferske prognoser i Oslo onsdag.

- I perioden med ekstraordinær lav rente tror jeg man har sett gjennom endringen og veldig mange har brukt den til å bedre sin balanse og tatt høyde for at renten skal opp, sier Holvik.

Renten blir et problem
Sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank bemerket på det samme seminaret at det nå virker som om sentralbanken er mer opptatt av valutakursen enn av boligprisene.

Han er svært kritisk til at Norges Banks prognoser viser at vi skal ha samme lave rente og stabil valutakurs mot resten av nasjonene i Europa og USA de neste tre til fire årene, selv om norsk økonomi er i en helt annen situasjon enn andre vestlige land.

Han peker på at de nominelle boligprisene i Norge er på all time high, mens boligprisene i USA er 35 til 40 prosent lavere enn toppen i 2006. Likevel har vi her til lands en styringsrente som ikke ligger spesielt langt unna den amerikanske.

- Jeg minner om det; med et påslag på ett prosentpoeng på pengemarkedsrenten og justert for lønnsveksten vil realrenten i Norge være null i 2010, null i 2011, 0,5 prosent i 2012 og en prosent i 2013. I USA er realrenten på mellom 2,5 og tre prosent og det er i et land der boligprisene har falt 40 prosent. Dette tror jeg blir et problem, sier Jullum.

Vis alle stillinger

Les mer: Ser tre tegn til boligboble i Norge

<b>Tre grunner til at boligprisene vil stige videre</b>

<b>- Du får økt boligskatt uansett</b>

<b>Lar renten ligge i ro</b>

<b>- Renten skal opp </b>

<b>- Neste renteøking: 2012</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.