Denne uken holdt sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities foredrag om utsiktene for verdensøkonomien til neste år. Listen over mulige bremseklosser var lang, men ett punkt skilte seg ut:
- Risikoen er sannsynligvis i Kina - ikke i Vesten, sa Andreassen på meglerhusets miniseminar i hovedstaden.
- I Europa og USA har vi bedre kontroll på problemene, mens i Kina er det en betydelig risiko på nedsiden, utdyper han overfor DN.no.
Høyt investeringsnivå
Kinas høye investeringsnivå er blant det som nå får varsellampene til å blinke hos sjeføkonomen.
- Investeringsraten i Kina var høy allerede før finanskrisen. Så ble bortfall av eksport under finanskrisen kompensert med et nytt løft i investeringene
- Samtidig har vi sett en veldig sterk vekst i gjelden til privat sektor, og gjeldsnivået er nå høyt i forhold til inntektene, sier han.
Kombinasjonen kan være oppskriften på fiasko, frykter Andreassen.
- Vi vet at land som har hatt en veldig kraftig økning av gjelden har vært veldig utsatt, sier sjeføkonomen og utdyper:
- Det som skjer er at det er for mange dårlige investeringer som gir for dårlig avkastning til å betjene gjelden som er tatt opp for å finansiere investeringene. Det blir samtidig vanskelig å finansiere nye investeringer fordi man ser at de gamle ikke gir avkastning. Bankene får problemer fordi de ikke får de inntektene de skal ha, og da har du det vi kaller finanskrise.
Fare for finanskrise
Også meglerhusets kredittanalysesjef Pål Ringholm ser faretegnene.
- Jeg er ikke noe mindre redd for Kina i dag enn jeg var på vårparten, sa Ringholm på seminaret tirsdag.
- Privat gjeld i Kina som andel av bnp har økt fra 130 prosent i 2008 til 196 prosent på vårparten i år. Historien har vist oss at alle fremvoksende økonomien som fra 1990 hatt gjeldsøkning på over 30 prosent som andel av bnp, har hatt en påfølgende krise, sier han.
- Ikke mindre redd
Oppbremsingen i den årlige veksten i Kinas verdiskapning målt ved brutto nasjonalproduktet (bnp) bidrar allerede til å trekke verdensøkonomien ned.
De siste ti årene har veksten, med unntak av en kort periode etter finanskrisen, vokst med minst ti prosent årlig. For 2013 har myndighetene et mål om å ende på 7,5 prosent. I årets ni første måneder var veksten 7,7 prosent.
Nå frykter Andreassen at et ytterligere fall i Kinas bnp vil merkes kraftig på den globale etterspørselen etter varer og tjenester.
- Dette er noe vi vurderer daglig, og det er fordi det er der risikoen for global økonomi ligger, sier han.
For å understreke hvor sårbar den globale økonomien er for svininger i Kina, trekker han frem landets produksjon og forbruk av stål.
- Den årlige veksten har tilsvart halvparten av nivået på stålproduksjon i USA, og i dag er stålforbruket i Kina rundt syv ganger nivået i USA. Det har brakt investeringsnivået på høye nivåer, sier sjeføkonomen.
Ser løsninger
Selv om Ringholm og Andreassen mener erf#229 skulle tilsi at noe nå er i ferd med å gå fryktelig galt i Kina, er de langt i fra sikre på at dette faktisk blir tilfellet.
- Myndighetene har tatt tak i problemet med gjeldsveksten. De har satt på bremsene og veksten har kommet noe ned. Gjeldsgraden er riktignok stigende, sier Andreassen.
- Samtidig er det mange ting som vi ikke er sikre på. Det er vanskelig å vurdere boligprisene i Kina. Vi vet heller ikke om investeringsnivået er så høyt som myndighetene sier fordi bnp-tallene i Kina er av en dårligere kvalitet enn vi er vant med fra andre økonomier, sier han.
Han er samtidig overbevist om at dersom det er et land som kan håndtere en slik situasjon, så er det Kina.
- Banksystemet har enda høyere marginer enn i Norge, slik at de kan ta store tap. Alt i alt har de system som er lettere å diktere endringer enn i andre økonomier. De gjør også store endringer. Reformpakken som nylig kom er imponerende og helt etter boken, sier sjeføkonomen.
- Vi må huske at de første advarslene om at boblen skulle sprekke i Kina kom i hvertfall for ti år siden. Det kan ta ti år til, legger han til.
Les mer:
Kraftig løft i varehandelen i Kina
Kina-tall trekker opp oljeprisene
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.