– Risikoen har vært til stede en god stund - og den blir høyere

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er økende fare for en gjeldssmell i norske husholdninger dersom det kommer et brått fall i boligmarkedet, mener seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.

– Norske husholdningers gjeld er høy i forhold til inntekt og vi ser at denne gjeldsgraden fortsetter å stige. Sammen med videre vekst i boligpriser, er det en viss risiko for at et omslag i boligmarkedet kan føre til at husholdningene må stramme mye mer til, sier Aamdal.

– Den risikoen har vært til stede en god stund - og den blir høyere etter hvert som gjeldsgraden øker, legger han til.

Fredag viste nye tall frisk oppgang i både boligpriser og gjeldsopptak i norske husholdninger.

I utgangspunktet venter ikke Aamdal at vi kommer til å se et brått og kraftig omslag i boligmarkedet.

– Men det er en risiko for at det skjer. Og jo høyere boligprisene kommer, og jo høyere gjeldsgraden er, desto kraftigere kan effektene av et brått omslag bli, understreker Aamdal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Har advart lenge

Både Norges Bank og Finanstilsynet har lenge advart mot konsekvensene som stadig høyere boligpriser og oppbygging av gjeld i husholdningene kan føre til.

– Selv med en svakere utvikling i norsk økonomi, er det en fare for at den høye veksten i gjeld og boligpriser kan vedvare noe tid. En slik utvikling vil imidlertid øke risikoen for et senere kraftig fall i boligprisene og i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester, som i så fall kan få store negative ringvirkninger i økonomien, sa finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen til DN for to uker siden.

Gjelden øker mer enn inntekten

Ved utgangen av februar i år hadde norske husholdninger drøyt 2900 milliarder kroner i gjeld til norske banker og kredittinstitusjoner. Det er en økning på seks prosent siden samme tidspunkt ifjor, rapporterte Statistisk sentralbyrå fredag.

Selv om den årlige gjeldsveksten har kommet ned de siste årene, fortsetter likevel husholdningenes gjeldsbelastning å øke.

– Veksten i gjeld i forhold til inntekter er nok litt dempet, men er fortsatt tydelig, sier Aamdal i DNB Markets.

Husholdningenes gjeldsbelastning er allerede rekordhøy og vil bare øke ytterligere dersom utviklingen fortsetter som i dag. Aamdal mener det er flere grunner til at gjelden fortsetter å øke mer enn inntektene:

Et lavt rentenivå gjør at kostnadene ved å bære gjelden for tiden er lav
Høye og stigende boligpriser gir husholdningene rom til å gire opp med mer gjeld og mer realaktiva (som bolig og bil)

Fredag viste nye tall at boliger tilknyttet boligorganisasjonen Obos har steget med 11,5 prosent så langt i år og 32 prosent de siste to årene. Det betyr at en bolig som kostet 3 millioner kroner for to år siden, nå vil koste 3,97 millioner kroner, hvis den følger prisutviklingen.

Spørsmålet er hva som skjer dersom prisutviklingen i boligmarkedet snur eller rentene begynner å stige igjen.

– Risikoen er at prisene på disse realaktivaene faller kraftig og så blir gjelden stående. Da vil nok husholdningene endre adferd og spare mer, redusere forbruket og slik sett bidra til lavere etterspørsel i økonomien. Som i sin tur gir lavere inntektsvekst og økende arbeidsledighet, sier Aamdal.

Mer sårbare for renteøkninger

Og selv om det ikke er utsikter til renteøkninger den nærmeste tiden, minner DNB-økonomen om at vi ikke skal så veldig mange årene tilbake for å finne tilfeller der renteøkninger er kommet brått og uventet.

- Vi skal ikke se bort i fra at ting endrer seg i løpet av ett, to og tre år. Da vil husholdningene være mye mer eksponert for renteøkninger enn de var for noen år siden.

Senest i forbindelse med rentemøtet i mars advarte Norges Bank selv mot denne faren:

«Den vedvarende oppgangen i gjeldsbelastningen har gjort husholdningene mer sårbare for renteøkninger. Når bankene vurderer nye utlån til boligformål tar de utgangspunkt i at låntaker skal kunne tåle en renteøkning på fem prosentpoeng. En slik renteøkning ville i dag gitt en rentebelastning som er like høy som ved inngangen til bankkrisen på slutten av 1980-tallet, til tross for at utlånsrentene er vesentlig lavere i dag», heter det sentralbankens Pengepolitisk rapport.

Aamdal peker samtidig på at det fort kan bli husholdningene selv som blir utslagsgivende for utviklingen fremover.

– Det har vært betydelig vekst i boligprisene, drevet frem av gjeldsveksten, men også antagelig en tro på at husholdningene står foran en solid inntektsvekst i årene som kommer. Det kan være at de forventningene etterhvert blir skrudd en god del ned. Det kan dempe etterspørselen i boligmarkedet og kanskje også i lånemarkedet. Da er det også muligheter for at vi får svakere utvikling i boligprisene, sier seniorøkonomen.

Les også:

Mener Saudi-Arabia bruker oljekrisen til å ramme Iran

Slik vil privatøkonomien din utvikle seg det neste året

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kutter lån til ville bud