Det går en grense for hvor mye boligprisene kan stige, slår samfunnsøkonom og seniorkonsulent i Econ Pöyry, Lisa Reiakvam, fast overfor Dagens Næringslivs lesere mandag.
Hun våger også å anslå omtrent når grensen nås og erstattes av et prisras.
- På mellomlang sikt er det helt klart en grense. Innenfor en periode på kanskje fem-ti år mener jeg det er sannsynlig at det vil inntreffe en nedgangskonjunktur som er så kraftig at vi får et langvarig fall i boligprisene. Slik vi hadde i perioden 1988-92, skriver Reiakvam.
I denne perioden falt prisene med rundt 40 prosent. Siden har prisene med noen få unntak steget uavbrutt hvert år i Norge.
Selvforsterkende mekanismer
Reiakvam trekker frem flere faktorer som forklarer hvorfor prisene har kunnet stige så voldsomt, som også forklarer hvorfor prisene kan komme til å falle kraftig. Det handler om selvforsterkende effekter.
- Betalingsviljen påvirkes selvfølgelig av evnen og konjunktursituasjonen, men også av vurderinger rundt fremtidig rente, inntekt og boligpriser. Betraktninger om fremtiden påvirker boligmarkedet fordi det er et investeringsmarked i tillegg til å være et konsummarked. Det betyr at de kan være villige til å låne større og større beløp så lenge prisene stiger. Og bankene er villige til å låne ut disse beløpene. Det kan for eksempel skje gjennom følgende mekanisme: Når prisene stiger øker verdien på de belånte boligene, og den relative størrelsen på lånene faller. Det betyr at det er mulig å låne ut mer - som igjen fører til at prisene stiger, og så videre. Slike selvforsterkende mekanismer bidrar til å forlenge bølgene. Både de oppadgående og de nedadgående, skriver Reiakvam.
Hun erkjenner samtidig at det finnes motargumenter mot hennes egen spådom om lavere boligpriser, særlig på lang sikt.
- I en situasjon med vedvarende økonomisk vekst kan det tenkes at den andelen av lønna vi ønsker å bruke på å bo bare vil stige og stige. SSBs middelalternativ for befolkningsveksten tilsier at vi kommer til å være over syv millioner mennesker om 50 år, skriver hun.
At det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden, er Reiakvam fullstendig klar over. Hun har spådd boligkrakk før - uten å få rett.
- Dette mente jeg også i 2000, påpeker hun selv i innlegget.
NEF avviser krakk-fare
I dag, mandag, la boligmeglerne frem prisstatistikken for april.
Les saken: Boligprisene faller
En sesongjustert nedgang på ett prosentpoeng er knapt grunnlag for å hevde at markedet allerede er på vei utfor. Og det kommer ikke til å falle noe særlig på lang sikt heller, mener styrelder i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Christian Dreyer.
- Jeg tror absolutt ikke på noen kraftig boligprisnedgang. Om Reiakvam mener at det er sannsynlig med et boligkrakk, er vi i ikke enig med henne i det, sier Dreyer.
Han får umiddelbart støtte av administrerende direktør i NEF, Finn Tveter.
- Reiakvam påpeker jo selv den store befolkningsveksten vi har foran oss. Den tatt i betraktning, er vi nødt til å få videre oppgang i prisene for å møte etterspørselen, sier han til DN.no.
NEF er snarere bekymret for det motsatte - at boligprisene skal fortsette sin ferd mot himmelen i årene som kommer.
- Politikerne er ikke på banen i det hele tatt, når det gjelder å treffe tiltak mot økende boligpriser. De snakker gjerne om høyere rente og endring av skattesystemet. Men det er boligmangelen som må gjøres noe med, og her er politikerne helt fraværende, sier Christian Dreyer i NEF.
Les også: Varsler boligskatt med Gjedrem
Han mener den siste månedens nedgang i priser fungerer som et bevis på at markedet kan ordne opp selv, bare boligbyggingen er høy nok.
- Når volumet kommer i markedet, regulerer prisen seg selv. I april ble det lagt ut mange nye boligprosjekter, og det jobbes på spreng med å legge ut flere, sier Dreyer, som mener høyere nyboligbygging ikke er et blaff, men en trend som kommer til å fortsette.
Sannsynlig med boligkrakk i Norge? Diskuter saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.