- Selvaag, og flere andre boligutbyggere, driver for tiden skremselspropaganda for å slippe og tilpasse leilighetene sine for funksjonshemmede, hevder forbundsleder i Norges Handikapforbund Arne Lein overfor DN.no.
Boligbyggeren Selvaag Bolig, har tidligere sagt til DN.no at de må skrinlegge boligprosjekter, hovedsakelig på grunn av nye krav universell tilgjengelighet.
Les mer: Skrinlegger boligprosjekt på grunn av rullestol-krav
- At nye leiligheter også skal kunne brukes av rullestolbrukere gjør leilighetene for store og dyre, mener Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig.
Selvaag hevder at leilighetene, som opprinnelig skulle være 29 kvadratmeter, må bli 36 kvadratmeter, og at leilighetene derfor blir for dyre for førstegangsetablerere.
- Stenger ute landets funksjonshemmede
- Dette syntes vi var merkelig, sier Lein i Norges Handikapforbund.
Derfor har de fått arkitektbyrået Kristin Jarmund arkitekter til å ta de samme tegningene, og gi en ny vurdering av hvor store Selvaags leiligheter egentlig måtte blitt etter de nye reglene (se nederst i artikkelen).
De nye vurderingene viser at leilighetene trenger å bli 1,3 kvadratmeter større. Altså 31,3 kvadratmeter og ikke 36 kvadratmeter.
- Prisforskjellen blir dermed minimal, mener Lein, og utdyper om kvadratmeterforskjellen:
- Dette høres kanskje litt bagatellmessig ut, men dette er svært viktig. Boligutbyggerne sier de nye kravene gjør situasjonen vanskeligere for førstegangskjøpere, mens de i virkeligheten selv bidrar til å stenge ute mange av landets 770.000 funksjonshemmede, hevder Lein.
Avviser bløff
Schumann i Selvaag Bolig poengterer at 80-90 prosent av leilighetene de kommer til å bygge vil ha universell utforming. Han ønsket imidlertid at 10-15 prosent skulle bygges som ungdomsboliger, uten å ta hensyn til disse kravene.
- Jeg hadde vært helt enig hvis vi skulle bygget absolutt alle leilighetene slik, sier Schumann.
Boligutbyggeren avviser påstanden om at han bløffer om boligprisene, slik Norges Handikapforbund presenterer i tegningene.
- Hvis du skal få en funksjonell bolig for funksjonshemmede, må størrelsen økes utenfor de 31,3 kvadratmeterene Norges Handikapforbund henviser til. Saken er nemlig at dette alternativet blir dyrere, og også vanskeligere for brukerne, sier Schumann til DN.no.
- På hvilken måte blir det dyrere og vanskeligere?
- Vi tror ikke at de leilighetene blir gode nok funksjonsmessig, for eksempel til å bruke rullestol. Problemet med at leilighetene kun skal økes med 1,3 kvadratmeter, er at man gjøre endringer for endringens skyld, uten at boligene blir mer funksjonelle, sier Selvaag-sjefen.
- Helt elendig valg
Janne Skei, nestleder i samfunnsavdelingen ved Norges Handikapforbund, stiller seg uforstående til Schumann.
- Det stemmer ikke at leilighetene ikke blir funksjonelle, sier hun til DN.no, og legger til:
- Det som hovedsakelig er endringen, er at badet blir en halv kvadratmeter større, for å få en skikkelig snusirkel, og soverommet har blitt litt større. Dette er en god nok tilpasning for rullestolbrukere.
Les også: - Rullestolbrukere kan ikke fengsles i egen leilighet
Målet er at alle boligutbyggere inkluderer funksjonshemmede med universell utforming.
- Rullestolbrukeres valg er helt elendig. Vi har utregninger på at fire til seks prosent av landets boliger er mulige å bruke, sier hun.
Selv om alle nybygg nå skal komme med universell utforming, vil det fremdeles ta lang tid før målet blir oppnådd.
- Derfor er det viktig at vi starter nå, og at alle boliger blir tilpasset, sier Skei til DN.no.
- Hvor mange trenger boligene?
Kravene til såkalt universell tilgjengelighet ble innført 1. juli i år. Det innebærer i første rekke at alle boliger skal ha stor nok gulvplass til at en rullestolbruker kan bevege seg rundt - både i gang, stue, soverom, kjøkken og bad.
Her er den nye forskriften og universell utforming.
Det gjør at de aller minste leilighetene må utvides, og dermed blir mye dyrere, hevder Selvaag, hvilket altså Norges Handikapforbund kaller bløff og overdrivelse.
Selvaag-sjefen understreker at han og selskapet helhjertet støtter opp om nye regler som skal sikre funksjonshemmedes tilgjengelighet i boligmarkedet. Det er faktisk flere år siden Selvaag begynte å utforme en viss andel av boligene tilpasset funksjonshemmede - og de har til og med mottatt tilgjengelighetspriser for sitt initiativ, fremheves det.
Men selskapets sympati går ikke så langt som å støtte forskriften på punktet om at alle boliger må være tilpasset funksjonshemmede.
- Hvor mange er det som trenger slike boliger? I våre tidligere prosjekter bygget vi 20 til 30 prosent av leilighetene tilpasset handikappede. Men andelen kjøpere som faktisk hadde handikap, var bare tre til fem prosent. Det bygges allerede i dag mange flere leiligheter for handikappede enn det som virkelig er behovet, fremholder Baard Schumann.
- Påstanden er ikke riktig
Tegningen til høyre viser Kristin Jarmund arkitekters vurdering av hvor store Selvaags leiligheter måtte blitt etter de nye reglene.
Planløsningen tar utgangspunkt i Selvaags ungdomsleilighet på 29 kvadratmeter, som Schumann mente måtte økes til 36 kvadratmeter.
- Selvaags påstand er at leiligheten må økes til 36 kvadratmeter for å tilfredsstille kravet til tilgjengelig boenhet i de nye byggeforskriftene. Vi viser her at påstanden ikke er riktig, skriver arkitektbyrået.
Forslaget deres er å øke arealet på bad og soverom for å tilfredsstille arealkravet. Slagdører fra gang til soverom og bad, og fra stue til soverom, er erstattet med skyvedører. Sengen er redusert i bredde og vinduet er gjort tilgjengelig. Areal i stue og entré er ikke endret.
Kristin Jarmund arkitekter mener brukskvaliteten på leiligheten fortsatt er god.
Les også:
Ingen tror på boligprisfall: - Jeg vil advare folk
Krevde farens død gransket
Hackergruppen «Anonymous» stoppet Visa
Kina boikotter Norge og Stoltenberg
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.