Selv folk med et patologisk hatforhold til å betale skatt liker ofte Altinn – og det er litt av et kunststykke.
Mange vil si at tjenesten som sørger for at 2,3 millioner selvangivelser leveres elektronisk, allerede er en suksess. Men målt i effektivisering og miljøeffekt er det større fisker i havet. Altinn har 100 nye prosjekter på trappene.
– Selvangivelsen er ikke det største. Den sendes bare en gang i året – og er bare en forsmak, sier Edvard Pedersen i Brønnøysundregistrene, som har ansvaret for Altinn. De store effektene venter han fra tjenester som brukes ofte, slik som lønn og personaldata og sykemeldinger.
Så langt er 50 millioner skjemaer levert elektronisk via Altinn, og det vokser stadig raskere. Dette overbeviste juryen i konkurransen Grønnere og Smartere som Dagensit.no/DN.no utlyste i vår om at Altinn fortjener en finaleplass Konkurransen gikk ut på å synliggjøre hvordan it kan gi miljøbesparelser.
Les også om Trond Giskes møte med vinnerne: - Å redusere farten på havene er viktig
Betydelig del på nett
Mange har spart arbeid på Altinn, både bedrifter, privatpersoner og ikke minst det offentlige. Og hånd i hånd med dette går også besparelser av miljøet. Altinn er et godt eksempel på det som kalles ”dematerialisering” – et ord som lett kan gi assosiasjer til Star Trek og science fiction. Virkeligheten er imidlertid langt mer jordnær - det handler om prosesser og produkter som tidligere var fysiske og ga utslipp, men som nå flyttes rundt elektronisk. Elektroniske skjermaer og saksbehandling er eksempler på dette - sammen med musikk, filmer, nettaviser og muligens e-bøker.
Nå skal "dematerialiserings-kanonen" i Brønnøysund rettes mot stadig nye tjenester.
- Vi skal løfte en betydelig del av offentlig tjenester ut på nett, og da reduserer vi transportbehovet, både internt i det offentlige og i samspillet med privat sektor og publikum, sier Pedersen.
100 på trappene
For Altinn er miljøet i utgangspunktet en sideeffekt, men fra høsten skal det inn i alle kalkyler når man vurderer nye prosjekter, forteller Pedersen.
Og det er ingenting som tyder på at utviklingen stopper opp – snarere tvert i mot. Altinn skal være knutepunktet og stå for elektronisk infrastruktur, men det er de offentlige enhetene som leverer tjenestene som også skal levere dem elektronisk. Tidligere var mange av disse trege til å satse elektronisk – men nå er det kø.
- Vi har 100 større eller mindre prosjekter på gang der det jobbes med for å ta i bruk Altinn, og vi får nesten daglig nye caser. Nå er spørsmålet mer hva vi har kapasitet til å jobbe med, sier han.
Det gledelige er at det ikke bare er flere tjenester som kommer på nett – de tas også i bruk i stor stil. I noen bransjer har det elektronske tatt over på rekordtid.
- Selvangivelsen er det mest profilerte, men det foregår tunge ting på næringssiden. For eksempel rapportering av lakselus. Der bruker alle Altinn – for det finnes ikke noe alternativ. Det er en måte å sørge for et distribuert næringsliv, for det er ett fett om du sitter på Røst eller i Akersgata når du jobber på internett, sier Pedersen.
Han nevner også at over 90 prosent av bobestyrers kommunikasjon med det offentlige i konkurssaker nå foregår på nett, etter bare to års drift for tjenesten.
Én pille - 4 tonn papir
Altinn har gjort mange hundre skjemaer tilgjengelig elektronisk, og jobber samtidig med å tilrettelegge for å få hele arbeidsflyten elektronisk og ta hele saksgangen over internett.
- I den nye AFP-ordningen skal mest mulig legges på nett, forteller Pedersen.
Han nevner også godkjenning av legemidler som et stort potensial mijømessig.
– Et nytt legemiddel fører i dag til inntil 4 tonn med papir, som også skal transporteres. Det er voldsomme volumer og her tenkes det på Altinn-bruk, sier han.
Piller, bønder og global rekkevidde
En del av effektiviseringen rundt Altinn handler om å samle kommunikasjonen med det offentlige.
- Lønn og personaldata rapporteres asynkront flere ganger til ulike deler av offentlig sektor. Vi jobber med at det bare skal rapporteres én gang til Altinn – og hentes derfra, sier han.
En lignende forenkling skal skje på et område mange nok ikke forbinder med informasjonsteknologi.
- Innen landbruk har man tatt for seg det en bonde opplever. Det er en voldsom spaghetti av informasjon og skjemaer og man ser for seg å bruke Altinn der også, sier han.
Altinn skal altså ut på bygdene – men de skal også nå resten av verden.
- Vi har også ambisjoner om å bygge overnasjonale tjenester, slik at det blir ett felles innslagspunkt mot det offentlige for utenlandske selskaper. De skal for eksempel i hvert fall kunne forberede opprettelse av selskap og gjøre mye av oppgavene mot offentlig sektor over internett, uten transport, sier Pedersen.
-Slikt fører til mye flyving i dag?
- Ja, eller at planene droppes. Vi gjør dette for å styrke næringslivet, sier han.
Altinn er ennå en ungfole i Norge, det ble opprettet i 2004 og er knapt i skolepliktig alder. Men prosessen er altså slett ikke over når de siste prosentene leverer selvangivelsen elektronisk.
- Vi er ennå helt i starten. Vi har ikke tall på totalpotensialet, men det er betydelig, lover Pedersen.
Les våre artikler om de andre vinnerbidragene her:
1. plas: Rally på de syv hav
2. plass: Ser "alt" i 300 km/t
Les de tre vinnerplanene:
1. Bedre samhandling mellom skip og land
2. Måling av bioenergi med flybåren laserskanning
3. Fornyelse med miljøgevinst (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.