- Dette er overraskende sterk utgiftsvekst, sier professor Ragnar Torvik ved NTNU om revidert nasjonalbudsjett.

Revidert nasjonalbudsjett, som finansminister Siv Jensen (Frp) la frem onsdag formiddag, innebærer en solid rekord i bruk av oljepenger og en kraftig økning sammenlignet hva hun la opp til da hun først la frem 2016-budsjettet i høst.

  • I budsjettet plusser Jensen på 11 milliarder oljekroner sammenlignet med budsjettet hun la frem i høst.
  • Alt i alt bruker hun 206 milliarder oljekroner.
  • Oljepengebruken tilsvarer 7,5 prosent av verdiskapingen i økonomien, og utgjør rundt 39.000 kroner per innbygger.
  • Hver åttende krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra oljefondet, ifølge Finansdepartementet.
  • Utgiftene vokser med 3,5 prosent, korrigert for prisstigning. Budsjettet vokser dermed mer enn dobbelt så mye som norsk økonomi.

 

Utviklingen er ikke bærekraftig, mener Torvik.

- Fra et allerede rekordhøyt nivå på oljepengebruken, så øker oljepengebruken ytterligere med over 5 prosent. Vi har en oljepengebruk som nærmer seg 8 prosent av fastlands BNP. Den har økt fra 2 prosent av fastlands BNP siden 2002. Dette er ikke en bærekraftig utvikling, sier han.

Solberg: - Villet politikk

Statsminister Erna Solberg avviser at regjeringen bruker for mye penger, og viser til at det er naturlig å bruke mer oljepenger enn før.

- Handlingsregelen var en regel for å innfase oljepenger i norsk økonomi. Den startet i 2002, og nå er vi i 2016, så selvfølgelig går andelen oljepenger opp i norsk økonomi, det var det handlingsregelen dreide seg om. Før handlingsregelen ble vedtatt skulle vi ikke bruke oljepenger i norsk økonomi. Det at vi har en større del av norsk økonomi som kommer fra avkastningen på oljefondet, var en vedtatt og villet politikk i 2001 i Stortinget, sier Solberg til DN.

- Det er en klassisk kritikk mot en borgerlig regjering at dere ikke greier å være konservative?

- Hovedgrunnen til at vi bruker mer oljepenger nå, er svikt i skatteinntektene. I en nedgangsperiode får en lavere skatteinntekter. Det er ikke en konservativ politikk å kutte i budsjettene når en har nedgangstider. Det er konservativ politikk å ta vare på folk i vanskelige tider, og sørge for at folk ikke blir rammet for hardt. Det er også det handlingsregelen dreier seg om, at en skal bruke mer penger i vanskelige tider enn ellers.

- Er det mulig å reversere noe av denne pengebruken hvis det blir hett igjen?

- Alle disse tiltaksmidlene vi gir ut, er engangstiltak. Det er derfor vi velger den type tiltak vi gjør. Det er derfor vi gir vedlikeholdspenger til kommunene, i stedet for bare å løfte kommuneøkonomien. Vedlikeholdspengene er engangspenger.

- Så er det noen tiltak som er omstillingstiltak. Det er mulig å la være å bruke så mye penger på forskning og utvikling og næringsrettet innovasjon i fremtiden hvis vi føler at vi har fått en god nok basis for norsk økonomi, sier Solberg.

Etterlyser prioritering

En viktig årsak til at oljepengebruken øker, er at regjeringen bevilger mer penger til å bekjempe arbeidsledigheten på Vestlandet, blant annet i form av økte midler til vedlikehold i kommunene, til vei og bane og til sykehusbygg. Torvik mener det er bra med en sik satsing - problemet er at det ikke kompenseres med kutt andre steder.

- Regjeringen går inn for lavere skatter som andel av bnp. Samtidig går de også inn for høyere utgifter som andel av bnp.  De evner ikke i tilstrekkelig grad å prioritere. Det er bra å bruke penger målrettet for å holde ledigheten nede i regioner som rammes. Men det må ikke alltid være slik at en skal bruke mer penger på noe uten å bruke mindre på noe annet, sier han.

"Iferd med å miste langsiktigheten

Økonomiprofessoren peker på tre utviklingstrekk som tilsier problemer for statsfinansene fremover.

  • Vi bruker mer penger enn før.
  • Den lavere oljeprisen reduserer inntektene fremover.
  • Oljefondet vil få lav avkastning på grunn av lave globale renter.

Torvik påpeker at det først og fremst er Norges Bank og rentepolitikken som skal stabilisere økonomien på kort sikt, mens statsbudsjettet må sikre langsiktig bærekraft.

- Vi er i ferd med å miste langsiktigheten i finanspolitikken. Det er grunn til å minne om at det er pengepolitikken som skal være førstelinjeforsvaret i konjunkturstyringen, ikke finanspolitikken. Det er gode grunner til det: En ekspansiv finanspolitikk svekker konkurranseevnen. En ekspansiv pengepolitikk styrker den. Det er det siste vi trenger. Ikke det første, sier Torvik.

"Manglende forståelse

Han mener det hersker en feiloppfatning blant politikere av hvor mye oljepenger som faktisk brukes.

- Det er en manglende forståelse for hvor mye penger vi har brukt, og hvor mye penger vi bruker. Vi var oljeprodusent i godt over tyve år før vi klarte å sette av en eneste krone i oljefondet. Samtidig var det en oppfatning blant enkelte politikere at problemet var at vi brukte for lite oljepenger. Det synspunktet var feil da. Og det er feil nå.

Som eksempel viser han til at Norge bruker 50 prosent mer penger på infrastruktur enn Sverige, og dobbelt så mye som snittet i Europa, målt som andel av verdiskapingen.

Vis alle stillinger

- Problemet i norsk økonomi er definitivt ikke at vi bruker for lite penger. Det er at vi ved alle korsveier øker pengebruken på noen områder, uten i tilstrekkelig grad å redusere den på andre, sier Torvik.

Erna Solberg avviser sammenligningen med Sverige og EU.

- Vi har litt flere fjorder og litt flere fjell. Jeg kan ta Torvik med meg på tur på Vestlandet, så vil han se at det er litt dyrere, og er litt større utfordringer. Så er avstandsutfordningene og kostnadene ved transport en av utfordringene for norsk næringsliv. Det å sammenligne seg med for eksempel Belgia, er ikke spesielt relevant. Å sammenligne seg med Sverige er heller ikke spesielt relevant, fordi Sverige er et flatere land med mye mindre fjell. De har ikke fjorder. Alt det som er vakkert ved Norge, er dyrt i samferdselssammenheng.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.