- Sentralbankene i dag vet ikke hva de holder på med. Sentralbankene har aldri visst hva de har holdt på med, sier styreleder Bill White (70) i OECD.
- Ikke vitenskap
Samfunnsøkonomene fikk rene ord for pengene da toppøkonomen innledet dag to under foreningens valutaseminar i Holmenkollen, Oslo, tirsdag.
For etter at sjokket fra taxiregningen fra Gardermoen hadde lagt seg, hadde ikke bare den kanadiske kapasiteten fått bekreftet at den norske kronen var fullstendig overvurdert. Han hadde også ladet mitraljøsen som grovt sett gjorde de fremtredende statlige og private økonomene i salen arbeidsledige.
- Pengepolitikk er ikke en vitenskap, sier White.
OECD-økonomen har tidligere høstet anerkjennelse for å ha advart om den massive gjeldsoppbyggingen i verdensmarkedene forut for finanskrisen, som han forutså ville skje.
- Ikke en maskin
Hans budskap er at mennesket, med dets trang til å skape rasjonelle modeller og forutsigbarhet ut fra disse, aldri vil lykkes. En verden besatt kun av rasjonelle mennesker, som hele tiden forsøker å maksimere sin hverdag, er i beste fall forhåpninger.
- Økonomien er ikke en maskin, det er en skog, sier toppøkonomen.
Likevel opptrer verdens sentralbanker som om den er nettopp en maskin. Problemet er at sentralbankenes handlinger er basert på “overbevisninger”, ikke kunnskap, mener White.
Samtidig er de økonomiske strukturene, som overbevisningene, i konstant endring, ifølge ham.
Utilsiktede konsekvenser
Det gjør også politikernes hverdag utfordrende. Bare siden 1960-70 tallet har tilnærmingen til pengepolitikken endret seg fem-seks ganger, påpeker White.
- Politikerne tilpasser seg hele tiden, sier han.
Toppøkonomen mener at den største feilen med det økonomiske faget er jaget etter produktivitet og at man ser på økonomien som en maskin. I stedet er økonomien bare ett av mange komplekse systemer, mener han.
- Kompleksitet er loven om utilsiktede konsekvenser, sier White.
Et isolert fag
Økonomen er selv med i tenketanken INET, institutt for ny økonomisk tenkning, der blant annet investorlegenden George Soros har gått inn med betydelig økonomisk støtte. Der får ideene om komplekse systemer utfolde seg.
Det folk glemmer er at svært mange komplekse systemer har like hendelsesstrukturer, mener White. Derfor burde toppøkonomer heller bruke lunsjen sin sammen med eksperter innenfor komplekse systemer, som transportnettverk og biologi, forklarer han overfor DN.no.
- Økonomifaget har vær altfor isolert, for lenge, sier han.
- Umulig å forutse
Noen ganger skjer det ting som ikke burde hende, og ikke fullt så ofte skjer det ting som virkelig ikke burde skje, og så finnes det variasjoner av dette. Moralen er at det skjer, påpeker økonomen.
- Det er bokstavelig talt umulig å spå. Hva som helst kan gå galt. Komplekse systemer er umulig å forutse, og disse systemene har per definisjon ikke noe likevektpunkt, sier White.
Parallelt med dette prøver verdens sentralbanker med ulike tilnærminger og målsetninger å få kontroll på sine valutaer, være seg gjennom å holde den flytende, fast eller en kombinasjon av dette.
- Alle gjør litt av alt. Det er virkelig ingen felles måte på hvordan å gjøre det og når, sier White.
Ser skjerpet kontroll
Han spår derfor en mer usikker fremtid med valutakriger, større kapitalkontroller og at det vil vokse frem et nytt internasjonalt pengepolitisk system.
Det vil imidlertid kreve en ny vurdering av eksisterende analytiske og økonomiske rammeverk, samtidig som at det politiske rammeverket vil måtte endre seg.
- Etter krigen var det regjeringene som styrte (pengepolitikken, journ.anm). Vi kan komme til å gå tilbake til det, sier White.
Mer styring
Dette vil utfordre sentralbankenes “uavhengighet”, der komplekse mandater, hvordan makten utøves og hvem som til syvende og sist holdes ansvarlig, vil være avgjørende.
Nøkkelordet er finansiell stabilitet, mener toppøkonomen.
- Hele konseptet med uavhengighet som vi i dag kjenner det, vil måtte revurderes, sier White.
Farget av historien
Samtidig må det filosofiske rammeverket endres. Man må stille spørsmål ved sine egne overbevisninger, og spørre seg selv hvorfor man tenker som man tenker, og hvor det kommer fra, mener han.
I USA er den største frykten en gjentakelse av den store depresjonen som fant sted på 1930-tallet. I sentral-Europa er man like redd for å gjenta 1920-tallets hyperinflasjon, påpeker White.
- Det har ingenting med teorien å gjøre, men kun deres erf#229er, sier han.
Men etablerte oppfatninger blant verdens økonomer er vanskelig å snu.
- Som en kjent økonom sa det, økonomisk teori endrer seg noe ved hver begravelse, sier White.
Kilde: INET, OECD
Les også:
Dette har kun skjedd tre ganger tidligere
Norges beste spåmenn (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.