Veien tilbake til handlingsregelen kan bli mye kortere for finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) enn tidligere antatt.
Fjorårets bruk av oljepenger ble nemlig langt lavere enn tidligere prognoser har vist. Utregningene i statsregnskapet som ble presentert i forrige uke viser at Norge brukte 110 milliarder kroner fra oljefondet ifjor. Dette er 20 milliarder kroner mindre enn tidligere antatt.
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets mener dette betyr at regjeringen vil være tilbake på handlingsregelen om få år, selv uten budsjettinnstramninger.
På handlingsregelen i 2013
- Regjeringen er tilbake på handlingsregelen i 2013 dersom budsjettunderskuddet er uforandret frem til da, forklarte Juel på en pressekonferanse i forbindelse med at meglerhuset tirsdag la frem sine prognoser for den økonomiske utviklingen de kommende årene.
Dette forutsetter at også årets oljepengebruk blir 20 milliarder lavere enn antatt, og at oljeprisen utvikler seg litt sterkere enn regjeringens egne prognoser viser. Juel frykter imidlertid at regjeringen lar seg friste til å bruke mer penger.
- Det vi har sett før er at når man oppdager at underskuddet ikke er like stort som man trodde, så plusser man på i nasjonalbudsjettet, sier Juel.
- Faren er at man slapper av og bruker mer penger. Men hvis man fortsetter med høy offentlig pengebruk, mens andre land ikke gjør det, vil renten gå opp, fortsetter sjeføkonomen.
Det betyr at vi kan få en særnorsk renteoppgang og en enda sterkere krone. Juel tror nemlig det kommer til å gå lang tid før sentralbankene i USA og Europa hever sine styringsrenter til mer normale nivåer.
Ifølge Nordeas prognoser vil de første renteøkningene fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve og den europeiske sentralbanken ECB først komme i første kvartal til neste år. Og risikoen for en sterkere krone bare øker jo lengre tid det tar før rentene ute kommer opp.
Johnsen bestemmer
For dersom regjeringen øker pengebruken kan Norges Bank bli nødt til å heve renten, selv om ingen andre sentralbanker gjør det samme.
- Norges Bank kommer til å følge sitt mandat. I arbeidsmarkedet er det ikke mye ledige ressurser. Har man da en rimelig god vekst i offentlige utgifter vil Norges Bank desto mer måtte stramme inn, sier Juel til DN.no.
- Så det er Sigbjørn Johnsen som sitter med kontrollen her?
- Sagt rett ut er det han bestemmer renten. Det er han og regjeringen som bestemmer renten og kronen, sier Juel.
Attraktiv valuta
Juel mener det er umulig å si hvilken rentedifferanse Norge kan ha mot utlandet før kronen går vesentlig sterkere. Det som likevel er sikkert er at tidligere økninger i rentedifferansen har gitt sterkere krone.
- Den siste tiden har det vært en nær sammenheng mellom endring i rentedifferansen og kronen. Enhver økning av rentedifferansen gir en styrking av kronen, sier Juel.
- Og fordi vi har de gode offentlige finansene vi har, og siden risikoaversjonen i valutamarkedet har sitt utspring i frykt for offentlig sammenbrudd, er det slik nå at kronen er en veldig attraktiv valuta, legger han til.
Uroen fortsetter
En enda sterkere krone vil gjøre situasjonen enda vanskeligere for den eksportrettede delen av norsk industri, som fra før av sliter med sviktende etterspørsel fra internasjonale markeder.
Men hverken Norges Bank eller regjeringen kan ha full kontroll over hvordan kronen utvikler seg mot andre valutaer. Den siste måneden har kronen styrket seg rundt 2,5 prosent mot euro, fra rundt 8,00 kroner til ned mot 7,80 kroner.
- En del av den styrkingen av kronen vi har hatt i forhold til euroen, er mest at euroen har svekket seg mot kronen de siste ukene. Det kan vi nok oppleve en stund til. Uroen rundt euroen er ikke over, sier Juel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.