Oljefondet tapte 284 milliarder kroner i årets tredje kvartal. Den statsfinansielle krisen i Europa satte sitt tydelige preg på utviklingen i finansmarkedene i kvartalet - og dermed også på oljefondet.
Oljefondsjef Yngve Slyngstad mener den største risikoen for fondet nå er hvordan situasjonen i Europa vil påvirke utviklingen i verdensøkonomien.
- Den langsiktige risikoen for oss er alltid veksten i verdensøkonomien. Fordi vi er så bredt investert, så vil det på en eller annen måte slå oss uansett. Den viktigste risikoen med det som skjer i Europa, er egentlig ikke beholdningen vår i Europa, men hvordan det påvirker verdensøkonomien samlet sett. Særlig aksjeinvesteringene er veldig avhengig av god utvikling i verdensøkonomien og er reflektert i inntjeningen i bedriftene, sier Slyngstad til DN.no.
Kan ikke regne på effektene ennå
Tidligere i uken ble eurosonens ledere enige om ytterligere tiltak mot gjeldskrisen. Finansmarkedene reagerte positivt på nyheten, men Slyngstad mener at det egentlig ikke har kommet så mye nytt.
- Det som er kommet foreløpig er ikke annet enn en ramme for hvordan ting kan se ut. Vi kan ikke regne på dette før vi får noen tall å forholde oss til. Det har vi ikke. Sånn sett er det ingenting i det som har blitt annonsert de siste dagene, bortsett fra det positive at det er gode intensjoner.
- Er du overrasket over at det har tatt så lang tid og at det fortsatt ikke har kommet noen løsning?
- Det man alltid har sagt og det markedet har hatt som forventning, er at Europa gjør det riktige til slutt, når alle andre alternativer er borte. Når det faktisk ikke er noe annet alternativ enn å gjøre noe. Grunnen til at det er en lettelse i markedet nå er egentlig ikke fordi det har kommet noe substans, men det viser at kanskje vil de, når de blir tvunget til det, fremdeles endre dette europrosjektet nok til at det faktisk henger sammen.
- Det er egentlig lettelse som går mer på at de virkelig vil at dette skal henge sammen, enn på en lettelse over at disse tingene kommer til å virke. Det er vanskelig å se at det er veldig mye i det som kom nå som skal ha noen veldig stor effekt. Det er mer slik at; «okei, så har vi her en indikasjon på at europeiske politikere, dersom de blir presset helt til siste time klokken fire om natten, faktisk vil komme med et eller annet».
- Blir du bekymret etter et kvartal som dette?
- Markedene og situasjonen i Europa er selvsagt svært bekymringsfull. Dette med europrosjektet er mye mer komplisert enn det de fleste hadde innsett. Blant de kritikerne som i dag kommer frem er det er riktignok noen som hadde motforestillinger for 13 år siden. Men det har vært ganske stille inntil helt nylig. Det har demret for markedet gradvis at dette er ikke lett. Hadde det vært lett, så hadde man greid å bruke de siste 18 månedene på å komme opp med noe. Det betyr at vi er, slik det fremgår av innretningen av renteporteføljen, svært forsiktige.
Styrer 95 prosent av avkastningen
Årets tredje kvartal ble det nest svakeste i fondets historie. Slyngstad peker på at fondets investeringsmandat bestemmer mye av utviklingen. Investeringene skal i stor grad reflektere referanseporteføljene som er gitt i mandatet fra Finansdepartementet.
- Det er åpenbart at mandatet styrer det aller meste. I Stortingsmeldingen har Finansdepartementet sagt at mandatet styrer 95 prosent av avkastningen over tid og 99 prosent av risikoen over tid, sier Slyngstad til DN.no.
- Men skulle du helst sett at du var friere? Og kunne du da unngått at det svinger så mye?
- Nå er det opp til Finansdepartementet å lage mandatet. Norges Bank kan komme med forslag. Det er alltid slik de store endringene kommer, ved at Norges Bank sender et forslag til Finansdepartementet. Så vurderer de forslaget og kommer tilbake og eventuelt endrer mandatet vårt.
- Men slik situasjonen er nå, er det noen endringer du skulle sett at du kunne gjort?
- Norges Bank sender brev om hva som er en hensiktsmessig innretning. Vi har sendt brev om at vi mener porteføljen på sikt burde ha noe mindre eksponering i Europa og noe mer i fremvoksende markeder. Vi har sagt at renteporteføljen spesifikt kunne brukt bnp-vekter som utgangspunkt i stedet for å bruke markedsvekter. Litt forenklet betyr det at vi isteden for å låne mer til land som tar opp mer og mer gjeld, så låner man bare så mye som størrelsen på økonomien tilsier. Det har vi tilpasset oss innenfor euroområdet, men ikke mellom forskjellige valutaer, sier Slyngstad.
Les også:
<b>- Nå skal vi kjøpe mye</b>
<b>Mener oljefondet skjuler valutatap</b>
<b>Tapte 284 milliarder kroner</b>
<b>EU lukter på oljefondet</b>
<b>Oljefondet kastet seg over EUs krisefond i vinter</b>
<b>Oljefondet skulle gjerne hatt mer i Kina</b>
<b>Om ti år blir Norge rentenist</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.