Ferske tall fra EU-kommisjonen forsterker bildet av at eurosonen nå er inne i teknisk resesjon.
Det månedlige konjunkturbarometeret falt for femte måned på rad i august, til det laveste nivået på tre år. Barometeret er nå på -24,6, et kraftig fall fra måneden før da det lå på -21,5.
- Sjekk den grafen da, det er jo rake veien nedover!
Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets har akkurat plottet inn konjunkturbarometertallene for eurosonen helt tilbake til juni ifjor, og fått ut en svært lite oppløftende graf.
- Det er ikke et lite fall, det er stort. Indeksen har jo falt med 140 prosent fra juni ifjor. Det er mye, sier han.
Det ligger langt inne
Privat konsum utgjør en stor del av eurosonens brutto nasjonalprodukt. Selv om eurosonens BNP ikke er like forbruksdrevet som den amerikanske, slår det hardt når forbrukerne stenger lommeboken.
- Med det ekstreme fallet er det vanskelig å tro at de kommer til å få en gjeninnhenting i privat konsum de nærmeste kvartalene. Det ligger langt inne. Men det samsvarer jo veldig med det kuttmoduset man er inne i nå, med tanke på budsjettkutt og innstramninger, sier Syed.
Sjeføkonomen sier det er vanskelig å måle hvor stor smitteeffekten fra innstrammingene i det offentlige til forbrukerne er.
- Men konsekvensene kan bli ekstreme. Myndighetene må ta inn over seg at man får en virkning via privat konsum når man kutter budsjetter, og jeg tror også at de fleste er klar over at husholdningssektoren rammes av det, sier han.
Kjemper hard kamp
Lederne i eurosonelandene kjemper nå en hard kamp mot gjeldskrisen, og sliter med å få kontroll på situasjonen. I eurokrisens tredje år fryktes det nå at Hellas må trekke seg fra eurosamarbeidet, som eneste utvei for å løse det enorme budsjettunderskuddet og den umulige gjeldssituasjonen.
Effekten av de enorme eurosummene som har blitt pøst inn i systemet har foreløpig vært liten. Rentene på statsobligasjoner i de hardest rammede landene Hellas, Irland, Italia, Spania og Portugal er fortsatt på krisenivåer, og det store spørsmålet nå er når sentralbanksjef Mario Draghi vil starte støttekjøp av statsobligasjoner fra disse landene.
Les også: ESB i sin fulle rett til å benytte "eksepsjonelle virkemidler"
Målet er å få rentene ned, men det er foreløpig uklart om sentralbanken kommer til å sette seg et eksplisitt mål for hvilket rentenivå disse obligasjonene skal ha, eller om man for eksempel skal ha et mål om en maksdifferanse mellom "kriseobligasjonslånene" og tyske statsobligasjoner.
Forhåpentligvis kommer svaret på neste ukes rentemøte i sentralbanken, men uansett er det viktig at Tyskland er med på laget for å skape troverdighet rundt bankens strategi. Mangler banken troverdighet blir oppgaven med å få rentene ned svært vanskelig.
Les også: Har ingen gresk fremdriftsplan
Troikaens rapport kommer i september/oktober (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.