- Jeg mener det er stor sannsynlighet for at situasjonen kan bli enda verre, sier rente- og valutastrateg Bjørn Roger Wilhelmsen i Swedbank First Securities til DN.no.

De siste dagene har investorene flyktet til trygge havner i finansmarkedene. Etterspørselen etter tysk og amerikansk statsgjeld, som er ansett som noe av det tryggeste man kan investere i, har ført til at rentene på disse landenes statsgjeld har falt til rekordlave nivåer.

Samtidig har børsene verden over falt ned mot årets svakeste noteringer.

Må overbevise markedet
Wilhelmsen tror denne utviklingen bare vil fortsette inntil politikerne kommer opp med tiltak som kan gi Europa en vei ut av gjeldskrisen.

- Dette er i hendene på politikerne. De må bli enige om noe som klarer å overbevise markedet om at det vil stabilisere euroområdet på sikt, sier han.

Han viser til at fjorårets markedsuro varte i mer enn et halvt år før markedene til slutt ble overbevist om at billiglånene fra Den europeiske sentralbanken ECB ville tilføre bankene tilstrekkelig med likviditet til å komme seg gjennom en vanskelig periode.

Effektene av den massive pengetilførselen rundt årsskiftet har imidlertid forduftet.

Venter på viktige begivenheter
Nå venter markedsaktørene på om noen av de neste viktige begivenhetene vil gi svar på om det finnes en vei ut av uføret:

  • 6. juni: Rentemøte i ECB
  • 17. juni: Valg i Hellas
  • 28. - 29. juni: Toppmøte i EU

Selv om Wilhelmsen tror det kan komme tiltak i form av et rentekutt allerede på møtet i Den europeiske sentralbanken (ECB) onsdag, understreker han at sentralbanken har lite å gå på når det gjelder rentevåpenet. Og han mener det er lite sentralbanken får gjort med de underliggende problemene i eurosonen. Politikerne må rett og slett bestemme seg, mener Wilhelmsen.

Og det mangler ikke på forslag til mulige løsninger. De siste ukene har det blant annet kommet innspill fra europeiske statsledere om at krisefondet ESM kan brukes til å gi krisekapital til vaklende europeiske banker. Og om at eurosonens medlemsland kan utstede statsgjeld under felles flagg, såkalte eurobonds.

Felles for dem alle er at det er Tyskland som blir sittende igjen med den største regningen. Foran toppmøtet i EU i slutten av juni vil derfor mye av oppmerksomheten rettes mot hva tyske politkere mener om de mange forslagene.

- Økonomisk sett er det mulig å snu utviklingen, men det er politisk vilje det står på. Det viktige er hva Tyskland vil, sier Wilhelmsen.

Les også: Børsraset fortsetter (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.