Dagens duellanter:

  • Øystein Herland, direktør for Volvo personbil Norge
  • Ståle Frydenlund, kommunikasjonsleder i Norsk Elbilforening

Dagens duell: - Er bensinbilens dager talte?



Herland: For å ta et veldig nærliggende eksempel: Like før jul kjørte jeg en lavsutslipps Volvo fra Oslo til Bergen, i fantastisk måneskinn over Hardangervidda, med litt køkjøring. Det kunne jeg ikke gjort i en elbil i dag eller de to,tre neste årene. Det behovet må også dekkes.

Frydenlund: Det finnes en bil som starter på T, som du kanskje ikke vil snakke om. Den kan du fint kjøre til Bergen med. Det er en hærfører for utviklingen. De har ikke konkurrerende produkter som de må sette målestokken mot.

Herland: Tesla er en fantastisk bil, men jeg tror ikke det blir den nye folkevognen i Norge. Vi må finne noe mellom den og Buddy.

Frydenlund: Vi favoriserer ikke Tesla som merke, men jeg har sans for at de viser vei for hva som er teknologisk mulig.

Herland: Slik vi ser det vil vi leve bra og lenge i flere tiår med bensin- og dieselmotorer. Ikke dagens motorer, men nye og videreutviklede med langt høyere effektivitet enn vi ser i dag.

Frydenlund: Elbilene blir stadig bedre, og det er en utvikling vi tror vil fortsette Vi har liten tro på at bensin- og diselmotorene kommer opp på 90 prosents effektivitet, som elbilene.

Herland: Jeg mener at frem til 2030 så vil bensin og diesel drive over halvparten av bilene. De resterende blir ikke rene elektriske, men en kombinasjon.




.



DN: Vil du advare folk mot å investere i en bensin- eller dieselbil i dag på grunn av fall i annenhåndsverdi?

Herland: Nei, definitivt ikke. Men onde tunger i bilindustrien, ikke min, har ment det om elbiler. Det vil være mange teknologier frem til 2030. Derfor er det ikke noe som er mer eller mindre risikabelt sett fra forbrukernes ståsted.

Frydenlund: Nei, ikke om man kun ser på hva bilen koster i innkjøp. Det er først og fremst brukskostnadene og forurensningen som gjør konvensjonelle bensin- og dieselbiler mindre attraktive. Men nå kommer det stadig nye ladbare hybridbiler på markedet. Dersom man ofte er avhengig av mer rekkevidde, vil en ladbar hybrid være en langt bedre investering enn dieselbilen. Du kan kjøre utslippsfritt til og fra byen, og lade hjemme.

- Skyter seg selv i foten
Volvo har ingen rene elbiler i sin portefølje, men satser på en ladbar hybrid, som ikke nyter godt av de samme lave avgiftene i Norge. Heller ikke som bensinbil har den motorstørrelse som passer norske avgiftssystemer. Forsøket med en ren elbil stoppet på rundt 100 eksemplarer som i dag ruller rundt som forskningslaboratorier for Volvo.

DN: Den svenske Volvo-sjefen har omtalt elbiler som biler med seksliters drivstofftank. Er det sånn?

Herland: På vegne av min sjef må jeg si at det er et tabloid uttalelse, men vi tror at i den globale sammenheng er det mer bærekraftig med en ladbar hybrid,.

Frydenlund: Ja, hva skal man si. Han skyter seg selv i foten. En seks liter dieseltank tilsvarer 60 kilowattimer - det er ganske likt den minste batteripakken til Tesla. Hvis du kjører den vil du komme lenger enn en Volvo med samme energieffekt.

Herland: Vi har ikke tatt valg på at det ikke vil legge rene elbiler i vår portefølje på lang sikt.

DN: Når er rekkevidden lang nok?

Herland: Språkrådet har nominert rekkeviddeangst til årets nyord 2013. Rekkevidden er lang nok når språkrådet sier at rekkeviddeangst er tatt ut av det norske språk

Frydenlund: Jeg tror ikke det forsvinner. Man kan alltid ønske seg mer rekkevidde, men vi har allerede indikasjoner på at også mer moderate elbiler kommer med bedre rekkevidde.

DN: Er det incentiver og politikk som avgjør bilut viklingen?

Herland: Vi ser at avgiftene i veldig sterk grad styrer kundenes valg når det gjelder biler. Politikken har stimulert til å velge små biler og har gitt incentiver til bilprodusentene for å lage ekstremt effektive bilmotorer.

Frydenlund: Elbilforeningen kjempet i 20 år for elbilens tilstedeværelse. De første incentinvene kom i 2003. I år kommer 0-sats på moms for leasing av elbil og batteripakker. Incentivene var kritiske i starten, og er det fortsatt. Mange elbilkjøp er politisk motivert. Men det er også en betydelig "naboeffekt", og det ville ikke skjedd uten at de var så gode.

Herland: Det er viktig at klimapolitikken ligger i bunn til 2017. Hvis vi skal nå målet om gjennomsnittsutslipp på 85 gram i 2017, så har vi regnet ut at 25 prosent av bilsalget være enten ladbare hybrider eller elbiler. Og med all respekt for elbilene som er i markedet, så kommer ikke de til å få så stor andel. Det må 10-15 prosent hybrider inn i dette regnestykket.

DN: Hva skjer etter 2017?

Herland: Hvis man regner på hva en slik utvikling i elbilparken vil bety for inntektene til staten, så vil de miste syv til ni milliarder i proveny fra bilavgiftene. Skal man være realistiske må man se på hvordan de inntektene skal komme tilbake til staten.

Frydenlund: Når bilenes fotavtrykk blir mindre, så må staten regne med lavere inntekter fra bilhold, også etter 2017.

Herland: Kanskje man kan gå fra avgifter på bruk, i stedet for på kjøp.

Frydenlund: Det er vi hjertens enig i.



LES OGSÅ

Les tidligere energidueller her:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vis alle stillinger
  • Statoil-direktør Jon Arnt Jacobsen og oljeservicegründer Ståle Kyllingstad: Er det større risiko for overskridelser og forsinkelser ved å bygge offshoreinstallasjoner i utlandet enn i Norge? LES MER: - Kan ikke leve på luft og kjærlighet