«Tiden er i ferd med å renne ut».
Advarselen kommer fra Edouard Carmignac. Grunnleggeren av Frankrikes største uavhengige forvaltningsselskap, Carmignac Gastion, frykter for sitt hjemlands økonomiske fremtid. I et åpent brev til president Francois Hollande ba han tidligere denne uken instendig om at myndighetene tar grep for å forsøke å stoppe den dramatiske utviklingen.
«Den økonomiske aktiviteten faller i et langt høyere tempo enn i de behaglige prognosene som din regjering har lagt frem. Vi anslår at bnp vil falle med nær én prosent i år, noe som hverken vil hjelpe til med å stabilisere arbeidsledigheten eller redusere budsjettunderskuddet. Dette kan ikke komme som noen overraskelse», skriver Carmignac i brevet.
- IMF spår resesjon
Mens franske myndigheter fortsatt tror på vekst i den økonomiske aktiviteten i år, mener Det internasjonale pengefondet IMF at fransk økonomi havner i resesjon. Fondet tror aktiviteten faller med 0,1 prosent i år, etter nullvekst i 2012. For 2014 spår fondet en vekst på moderate 0,9 prosent.
Forbrukerne holder på pengene, mens bedriftene er avventende med å investere.
Til tross for insntramningene har ikke landet evnet å vinne tilbake konkurranseevnen, som har vært konstant fallende de det siste tiåret.
Ifølge The Economist at Frankrike har opplevd å miste en større andel av verdens eksportverdier enn de andre fire-store-nasjonene i EU; Tyskland, Spania og Italia.
Resultatet er at mange av landets eksportbedrifter har lagt ned fabrikker eller gjennomført store nedskjæringer.
I likhet med flere av de andre store økonomiene i Europa opplever også Frankrike økende ledighet blant unge. I februar var 26,2 prosent av arbeidstagerne under 25 år arbeidsledige.
Kjøpte helsides annonse
Det er ikke første gang han langer ut mot landets sosialist-president. Ifjor sommer kjøpe han like så godt en helside i Financial Times for å fortelle Hollande at han var i ferd med å utarme landet med feilslåtte reformer.
Han angrep blant annet Hollandes beslutning om å redusere den statlige pensjonsalderen til 60 år - i en tid der for eksempel Tyskland gjorde det stikk motsatte og hevet sin pensjonsalder til 67 år.
Stor offentlig sektor
Carmignac er fremdeles sterkt kritisk til regjeringens bruk av skattebetalernes penger. Han frikjenner riktignok Hollande for å ha bygget opp en stor offentlig sektor. Frankrike er ifølge Carmignac det eneste industrilandet i verden hvor sysselsettingen i offentlig sektor gjennomgående har vokst mer enn i privat sektor helt siden 1987.
Han mener imidlertid Hollande har en moralsk plikt til å få situasjonen under kontroll.
«Når økonomien er fordømt til beskjeden vekst på grunn av sin manglende konkurranseevne, og når offentlig forbruk står for 57 prosent av bnp - hvor bare 90 prosent er dekket av skatteintekter - vil det å nekte å sette i verk troverdige program for kostnadskutt i offentlig sektor være suicidalt», skriver Carmignac i brevet denne uken.
Flere tviler
Carmignac er slett ikke alene om å antyde at utviklingen i fransk økonomi kanskje ikke blir like god som Hollandes regjering selv ser for seg. Senest denne uken la Det internasjonale pengefondet IMF frem prognoser der fondet spår resesjon i år - selv om prognosen riktignok bare viser en nedgang på 0,1 prosent i bnp sammenlignet med fjoråret. Men også for 2014 ser fondet for seg svakere vekst enn regjeringens prognoser tilsier.
Og selv Frankrikes eget offentlige tilsyn for finanspolitikken, som Hollandes regjering har opprettet, tviler på om prognosene vil holde. I sin aller første uttalelse skriver tilsynet at de offisielle prognosene er «systematisk preget av et positivt bias» og advarer samtidig om at det er risiko for at regjeringens prognoser for 2013 og 2014 igjen må revideres.
Men Hollande og finansminister Pirerre Moscivici holder på sitt. De tror fortsatt på en vekst på 0,1 prosent i år og 1,2 prosent neste år. Men de har likevel måttet innrømme at målet om å kutte budsjettunderskuddet til under tre prosent av bnp - slik vekst- og stabilitetspakten for eurosamarbeidet krever - ikke vil oppnås inneværende år.
Hollande har helt siden han utfordret Nicholas Sarkozy i presidentvalgkampen for litt over et år siden holdt fast på at veien ut av krisen ikke er gjennom kutt i offentlige utgifter. Denne uken varslet han derfor at årets budsjettunderskudd vil havne langt over målet. Årets budsjettunderskudd anslås nå til 3,7 prosent. Det betyr at landet har hatt større budsjettunderskudd enn euro-pakten krever i hele syv av de ti siste årene. Først i 2014 vil landet være under krittstreken igjen, med et underskudd på 2,9 prosent, ifølge regjeringens egen plan.
Krever handling
Budsjettplanen forutsetter imidlertid at den økonomiske veksten blir slik regjeringen selv spår. Dersom økonomien blir svakere enn ventet, kan underskuddet øke ytterligere.
Hollandes beslutning om å skyve på kuttplanene kommer dessuten bare uker etter at en rapport fra EU-kommisjonen konkluderte med at han må få fart på reformarbeidet. Ifølge kommisjonen har landet opplevd «en sammenhengende forverring» av landets konkurranseevne de siste årene.
Rapporten gir riktignok Hollande ros for arbeidet han har gjort med å få ned Frankrikes relative lønnskostnader.
«Selv om disse reformene er skritt i riktig retning, vil de ikke være tilstrekkelige til å løse problemene med konkurranseevnen. Med tanke på utfordringene som ligger foran dem, må ytterligere politiske tiltak settes i verk», skriver kommisjonen i rapporten.
Og utfordringene er mange.
Tøffe uker
I tillegg til svakere konkurranseevne i eksportmarkedet, tynger også svak vekst i innenlands etterspørsel, som tradisjonelt har vært den viktigste vekstdriveren i fransk økonomi. Bedriftene kutter i arbeidsstyrken og utsetter investeringene. Arbeidsledigheten stiger til nivåer landet ikke har sett på lang tid.
Hollande vil derfor forsøke å motvirke den negative spiralen ved å bruke mer penger nå, og heller love å innrette seg etter eurosonens regelverk på litt lengre sikt. I et Europa preget av krise, der nasjoner som Spania, Hellas, Kypros og Portugal pålegges langt tøffere krav om kutt og reformer, spørs det imidlertid om Hollande får gehør for planene.
EUs nye budsjettregelverk gir nemlig EU-kommisjonen anledning til å kreve endringer i et lands budsjett før nasjonalforsamlingen godkjenner det. Franske myndigheter må belage seg på noen tøffe uker ved forhandlingsbordet i Brussel.
Den største frykten
For i bakgrunnen lurer den største frykten av dem alle: Frankrike, som er eurosonens nest største økonomi, er blant valutasamarbeidets mest forgjeldede nasjoner. Stadig flere år med nye og store budsjettunderskudd vil bare øke den byrden.
Landet har ikke gjort opp et eneste statsbudsjett i pluss siden midten av 1970-tallet. Det betyr at statsgjelden er firedoblet siden den tid. Til neste år er det anslått at gjelden når 95 prosent av samlet verdiskapning målt ved bnp.
Skulle landet få gjeldsproblemer, slik flere av de perifere euro-nasjonene har fått de siste årene, vil hele valutasamarbeidet være ille ute. For Frankrike er for stort til å kunne reddes.
EU-kommisjonen oppsummerer det hele på følgende måte:
«Frankrikes offentlige gjeldsbyrde er en sårbarhet, ikke bare for landet selv, men for hele eurosamarbeidet».
LES OGSÅ:
Ned, ned, ned: Alt raser verden over
Soros ber tyskerne vurdere euro-exit
Tre grunner til at renten skal kuttes i Norge - igjen og igjen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.