Med bakgrunn i de enorme summene som BP har måttet ut med i forbindelse med Deepwater Horizon-ulykken er det nærliggende å stille spørsmål om hva som ville skjedd dersom det var Statoil som hadde vært involvert i noe lignende.

- Først og fremst tilfeldigheter
Oljeforsker Helge Ryggvik mener det er kun flaks at det ikke har skjedd lignende ulykker med norske selskaper som Statoil.

- Det er nok først og fremst tilfeldigheter som har gjort at Statoil ikke har blitt berørt av en lignende ulykke. Det går an å se for seg et scenario hvor Statoil var ansvarlig for en lignende ulykke og måtte ut med tilsvarende erstatningssummer som det BP nå må ut med. I og med at Statoil er betydelig mindre enn BP, ville en slik regning veid desto mer.

Ryggvik mener videre at det kunne ha kostet Norge dyrt:

- Da hadde det jo vært norske skattebetalere som hadde fått en del av regningen, sier Ryggvik til DN Energi.

Kunne skjedd i Norge
Det har vært en allmenn forkl#229 at dette ikke kunne skjedd i Norge. Det mener Ryggvik er delvis uriktig.

- Det er stort sett de samme oljeselskapene og leverandørselskapene som opererer her. Transocean for eksempel har i årevis vært det dominerende riggselskapet. Transocean er et multinasjonalt selskap med en global tilnærming og med samme interne sikkerhetsopplegg. Det har vært en tendens siden 90-tallet at disse multinasjonale selskapene har strømlinjeformet sine operasjoner, sier Ryggvik.

Ryggvik mener at det dermed ikke er så stor forskjell på hvordan man opererer fra sted til sted.

Han fremhever imidlertid at det er visse forskjeller mellom norsk og amerikansk tilnærming til sikkerhet og beredskap ved petroleumsutvinning.

- I Norge har vi internkontroll, basert på målstyring hos selskapene. Myndighetene skal sjekke at firmaene har et skikkelig sikkerhetsopplegg. Det er ikke så mye detaljregulering som i USA, sier Ryggvik.

Det har kommet frem at det har vært en rekke ”uregelmessigheter” i forkant av Deepwater Horizon ulykken, og at det var uenigheter mellom ansatte på riggen og representanter for BP.

Les mer: Avdekker kaotiske forhold

- Det er mange tilsvarende eksempler på tidspress ved boring på rigger også på norsk sokkel, mener Ryggvik.

- Problemet med det norske systemet med internkontroll er at man forutsetter at selskapene i slike situasjoner faktisk velger sikkerheten først.

Oljeulykker i Norge
Den siste alvorlige blow-out på norsk sokkel var Bravo-ulykken i 1977, som fikk stor pressedekning både i Norge og internasjonalt.

Ulykken førte til noe større sikkerhetsfokus på norsk sokkel og dannelsen av NOFO, Norsk Oljevernforening for Operatørselskap. Den mest alvorlige ulykken i norsk oljehistorie, var ikke en blow-out, men tragedien som utspilte seg da boligplattformen Alexander Kielland veltet i 1980. 123 mennesker omkom i ulykken.

Det har vært en rekke nestenulykker på sokkelen, senest hendelsen ved Gullfaks C.

Les mer her: Statoil erkjenner 63 gasslekkasjer

Statoil klar for åpning etter nestenulykke

Ikke bare olje vs. miljø
Det er viktig å fremheve at de fleste oljeutslippene på norsk sokkel likevel har kommet fra skip, de seneste eksemplene er Server og Full City-ulykkene.

Oljeindustriens landsforening, OLF, ønsker en økt diskusjon rundt oljeindustrien i Norge.

OLFs nye leder Gro Brækken etterlyser flere debatter som ikke er basert bare på følelser, men på fakta, og ønsker andre aktører i debatten enn bare dem som representerer motpolene - nemlig miljøorganisasjonene.

Les også: Savner mer motstand (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.