- Tiltakene er enorme, dette er virkelig stort, sier seniorøkonom Bjørn-Erik Røhne Orskaug i DnB Nor Markets til DN.no.
Natt til mandag banket EU-landene gjennom en gigantisk krisepakke på 720 milliarder euro, for å hindre krisespredning i eurosonen.
Les også: Gigantfond skal hindre krisespredning i EU
Når man ser på finansieringsbehovene for Italia, Spania, Portugal, Hellas og Irland det neste året, så mer enn dekker fondet dette behovet.
- Er det nok til å få stormen til å blåse over?
- Hvis ikke dette går, da går det aldri. Men i og med at pakken er så stor at den dekker finansieringsbehovene i veldig mange land i de nærmeste årene vil bekymringen om den kortsiktige likviditeten avta, sier han.
- Men så kommer bekymringen om bærekraftige, langsiktige statsfinanser, legger han til.
Artikkel fortsetter under video.
DNs Terje Erikstad om krisepakken - se video:
Ikke gratis
Den første delen av pakken er et slags hjelpefond som støttes opp av EU-landene og IMF, som er på 720 milliarder euro. Fondet skal stå tilgjengelig for landene som trenger hjelp til finansiering.
- Dette er selvfølgelig ikke gratis og landene som eventuelt får hjelp møter betingelser på linje med det Hellas gjør med sitt program, forklarer Orskaug.
- Vil betingelsene bli så strenge at landene vil gjøre det de kan på egenhånd først, før de søker om hjelp?
- De vil prøve å gjøre mye selv, og det er bra, og det slik det skal være. Men de skal bryte betingelsene veldig grovt, for at man skal sluttet å betale ut penger til landet når man først har fått innvilget søknaden, fordi det vil få så store konsekvenser for resten av eurosonen
- Enestående og overraskende
Den andre delen er at den europeiske sentralbanken ECB, kommer med flere tiltak.
- Noen av tiltakene er gamle ting, som likviditetsauksjoner for bankene for å sikre tilgang til euro. I tillegg reintroduseres valutabytteavtaler med den amerikanske sentralbanken Fed for å sikre dollarlikviditet, sier seniorøkonomen.
Men det kanskje viktigste tiltaket er beslutningen om å kjøpe verdipapirer i kredittmarkeder som man anser å være dysfunksjonelle, altså i annenhåndsmarkedet.
- Det er veldig enestående og veldig overraskende, fordi det i utgangspunktet ikke er lov, sier han.
Han peker på at det er forskjell på å kjøpe gjeld som er direkte utstedt av et land, og kjøpe i annenhåndsmarkedet. I Maastricht-traktaten er det en regel som går på å hindre sentralbankens kjøp i annenhåndsmarkedet.
- Hvis ECB kjøper obligasjoner i annenhåndsmarkedet, gjør de det i utgangspunktet lettere for myndighetene å kjøre med underskudd som er større enn de har lov til, sier han.
Positive tegn
- Hva vil skje med inflasjonsforventningene i eurosonen?
- I utgangspunktet bør det ikke endre seg, fordi de steriliserer kjøpene. Mens de kjøper i enkelte markedet, trekker de seg ut av andre markeder, sier han.
- Hvordan blir pakken mottatt?
- De første tegnene er at det er positivt. Markedene i Asia stiger og euroen har styrket seg. Det er vanskelig å se for seg at de kan gjøre mer enn dette. Man har lett etter en positiv overraskelse, og overraskelsen var størrelsen, sier seniorøkonomen.
- Hvor skal de ta pengene fra?
- Pakken er på 720 milliarder, der 60 milliarder kommer i form av lån fra europakommisjonen, 440 milliarder kommer som garantier fra de andre medlemslandene og så kommer 220 milliarder fra IMF. Man tar litt her og der, sier han.
Les også:
Leder DN: På etterskudd
Tyskland vil ha krisefond på 500 mrd
- En kamp mot ulveflokker
Stoltenberg frykter eurokrise blir stor
Sliter med å overbevise markedene
Spår et nytt ragnarok
Se også DNtv: Jubeldag på børsene
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.