Idag vedtok det spanske parlamentet regjeringens plan om å gjennomføre det dypeste budsjettkuttet på 30 år, med knappest mulig margin.
Planen ble støttet av 169 stemmer, mot 168 stemmer, og det var kun arbeiderpartiregjeringen til statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero som stemte for.
- Dette er typisk Spania. Alt politiseres. Det overrasker meg ikke at det er viktigere å torpedere den andre siden enn å få til noe bra sammen, selv i krisetider, sier Trond G. Michelsen, som er banksjef i filialen til Caixa Catalunya i Alfaz del Pí på Costa Blanca i Spania.
Sjeføkonom Jan L. Andreassen: <b>- Veldig vonde og vanskelig år </b>
- Har ikke lyst til å flytte
Spania nevnes stadig i samme åndedrag som andre sør-europeiske nasjoner med store budsjettpolitiske utfordringer. Spania har fått den svært tvilsomme æren av å bli medlem av den såkalte PIIGS-gruppen (Portugal, Irland, Italia, Spania og Hellas).
Og det er slett ikke uten grunn. Med en rekordhøy og økende ledighetsrate, et boligmarked som fortsatt ligger nede for telling og krav om raske og kraftige budsjettkutt for å ikke havne i unåde hos investorer og i EU, er det ikke særlig tvil om at spanjolene har flere vanskelige år foran seg.
Michelsen peker på at manglende mobilitet og svært sterkt arbeidstakervern bidrar til landets skyhøye ledighet.
- Hvis du mister jobben leter du ikke etter en ny i hele Spania, men kanskje i et par kilometers radius, sier Michelsen halvt på spøk.
- Folk har ikke lyst til å flytte på seg, spanjoler skal bo i nærheten av familie og venner, sier Michelsen, som jobber i en bank der 40 prosent er skandinaver som har flyttet til Spania.
Ledigheten generelt er på over 20 prosent, og over 40 prosent for unge.
- Grunnen til at de unge i Spania sliter med å få fast jobb er at det er så vanskelig å bli kvitt dem. Det er typisk at en arbeidsgiver må betale 45 dager per år du har jobbet der i sluttvederlag, sier Michelsen.
Nå går det mot at det skal bli skal bli billigere og lettere å sparke folk, men arbeidstakerorganisasjonene har truet med streik hvis regjeringen gjennomfører kuttene.
- Alle kan ikke jobbe i offentlig sektor
Michelsen peker også på at Spania må få opp produktiviteten.
- Se hvordan de bygger hus i Tyskland. Alle elementer gjøres ferdig i fabrikken, og hives opp på null komma niks på byggeplassen. Mens i Spania er det mye mer manuelt arbeid, der gjøres alt på byggeplassen, sier banksjefen.
Spania har en stor offentlig sektor.
- Drømmen er mange er å bli "funcionario". Men det er klart at ikke alle kan jobbe i offentlig sektor.
- Hva skal spanjolene leve av?
- Med noe som kan skape verdier. Det blir nok sikkert en dreining mot sekundærnæringer, mener Michelsen.
- Cash-kulturen fremdeles vanlig
Spania har fremdeles en stor svart økonomi.
- Spania ligger fremdeles høyt på statistikker over omsetning av femhundreeurosedler. Så cash-kulturen er fremdeles veldig vanlig i Spania. Alt hvitt putter du banken, alt svart putter du i madrassen, sier Michelsen.
Mange som er registrert som arbeidsledige, er ikke nødvendigvis uten arbeid.
- Veldig høye arbeidsgiverkostnader her i Spania gjør det veldig interessant å ansette folk uten at de er registrert der det går, for eksempel i jordbruket, sier han.
- Har ikke flere skjeletter
Den spanske sentralbanken Banco de España har oppfordret til sammenslåinger blant bankene for å få færre, men sterkere finansintitusjoner og mener at antallet sparebanker bør ned i 10-15 for å sikre effektivitet og god konkurranse i Spania.
Nylig overtok sentralbanken CajaSur i Cordoba, som nektet å gå inn i fusjon med andre banker.
- Jeg hadde trodd at den banken skulle blitt tatt over før. Når du har over ti prosent råtne lån, kan ikke det gå over lang tid, sier Michelsen.
Frem til på nittitallet hadde sparebankene i Spania ikke lov til å ekspandere utenfor sitt eget geografiske område. Dette har gjort at man har mange små lokale sparebanker og frem til for noen dager siden var det 45 sparebanker i tillegg til foretningsbankene.
Michelsen mener det ikke ligger noen dramatikk i onsdagens nyhet om at Banco de España planlegger å gjennomføre tiltak for at långiverne i landet skal sette av mer reserver mot eiendeler, som for eksempel boliger, kjøpt i bytte mot råtten gjeld, etter at eiendelene har vært i bankenes balanse i mer enn to år.
- Dette har de signalisert i lang tid, og de fleste bankene har posisjonert seg for dette, sier Michelsen, som sier det ikke ligger an til noen spansk bankkrise.
- Jeg tror ikke Spanias bankvesen har flere skjeletter i skapet i skapet, sier han
Ifølge Michelsen er likviditeten generelt god, og peker på at landets banker for eksempel ikke hadde lov til å ha noen befatning med det amerikanske subprimemarkedet, som utløste finanskrisen.
Les også:
Johnsen: - Dramatisk situasjon i Europa
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.