- Det er en ting jeg er veldig uenig i, og det er at Norges Bank legger vekt på at veksten i verdensøkonomien er sterkere enn ventet, sier makroøkonom Shakeb Syed i Handelsbanken til DN.no.
Han viser til rentebeslutningen fra Norges Bank onsdag ettermiddag, der banken skriver "Veksten i verdensøkonomien ser ut til å ha vært noe sterkere enn ventet, men aktivitetsnivået i industrilandene er fortsatt lavt".
Les også: Uendret rente
- Man finner jo noen lyspunkter i Tyskland og Storbritannia, men to svaler gjør ingen sommer, sier han.
Ikke vekstfremkallende
Han tror at veksten i eurosonen man har begynt å ane tegn til nå, er midlertidig.
- Jeg mener at totalt sett er bildet mørkt. Vi må huske at i fokuset i eurosonen er rettet mot å kutte budsjettene, og det er ikke vekstfremkallende, sier han.
Han peker på at man har det samme fokuset i USA, og at man ikke finner mange gode tall der.
- Jeg tror på en gjeninnhenting på sikt. Gjennom sommeren har vi fått ganske ok tall, men jeg tror ikke at vi får så gode tall fremover. Jeg tror vi skal få tall som viser at veksten blir meget svak, sier makroøkonomen.
Ingenting er fikset
Mange av euro-pessimistene har en stund nå pekt på at oppgangen i eurosonen bare er et blaff, og at ingen av problemene som preget Europa i vår har blitt løst.
- Det er ingenting som er fikset som sådan, sier Syed.
- En annen ting er at skal man fikse på ting vil medisinen smake litt vondt ved at man får svakere vekst, legger han til.
- Dersom du får rett, hva skjer med rentennivået da?
- Dette bare styrker troen om at renten kommer til å bli ultralav ganske lenge, ikke bare i USA men også i Norge, sier han.
I Norges Banks prognoser er det 50 prosent sjanse for at neste renteheving kommer i desember, og 50 prosent sjanse for at den kommer i januar.
- Vi heller mest mot at neste heving kommer i desember, men det kan også hende at den ikke kommer i noen av disse to månendene, sier han.
Trenden er flat
Det norske forbruket har så og si stagnert de seneste månedene, og har til tider ligget langt under prognosene til Norges Bank. Ved forrige pengepolitiske rapport i juni måtte banken se seg nødt til å ta forbruksestimatene kraftig ned.
Makroøkonomen tror Norges Bank følger nøye med på forbruket nå.
- Trenden er flat, det har ikke vært gjeninnhenting på noen måneder, som gjør at man ikke får drahjelp fra privat konsum, sier han.
- Hva skyldes utflatingen?
- Det er vanskelig å si, men det kan delvis skyldes oppgangen i boligprisene. Man kjøper dyrere bolig og har derfor mindre råd til andre ting. Vi må også huske på at vi har en ganske høy pengemarkedspremie. Renten husholdningene får fra banken er høyere enn det man normalt kanskje hadde tenkt seg, sier han.
Les også:
<b>- Renten er svært lav</b>
<b>- Kutte. Ingenting. Ingenting</b>
<b>Kraftig kronefall</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.