– Ungdom vil ha deling og frihet heller enn fast jobb og leilighet.
Slik oppsummerte publisher Espen Egil Hansen i Aftenposten innlegget til adminstrerende direktør Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge om delingsøkonomien under Agderkonferansen tirsdag.
Men er det sant?
Se hele Traaseths foredrag på Agderkonferansen hos NRK.
Dette sa Traaseth
Oppsummering til Hansen var en basert på disse uttalelsene fra Traaseth:
– Vi har i mange år bygget opp trepartsmodellen, spesielt i Norge, til å regulere forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
– Og så ser vi på trendene på nye generasjoner, som sier to ting: Én, de er ikke veldig opptatt av å eie lenger. Og hva har generasjonene før oss puttet pengene etter olje og gass? Eiendom. Det er nesten forventet at du skal kjøpe din egen lielighet. Du skal eie. [...] De samme verdiene har ikke oppvoksende generasjoner. De er ikke så opptatt av å eie. De er opptatt av å ha tilgang. Og de vil dele.
– Og veldig mange av dem er heller ikke opptatt av faste arbeidsplasser i den grad vi tenker faste arbeidsplasser. De vil ha frilansdelen og friheten.
Og reaksjonene lot ikke vente på seg:
Les også: Hotellkonger, aviser og lobbyister advarer mot en stor svart delingsøkonomi .
- Pussig
Arbeidslivsforsker Cathrine Egeland ved Høgskolen i Oslo Akershus sier til DN at det ikke er så mange som jobber frilans i Norge i det hele tatt.
Midlertidighetsandelen i Norge har de siste årene ligget på rundt åtte prosent, ifølge OECD.
Det inkluderer alle med midlertidige kontrakter, og i Norge gjelder dette mange ansatte i Universitets- og høgskolesektoren, ifølge Egeland.
– Når man sier at de unge ikke er interessert i fast arbeid, må man spørre hva man bygger dette på, sier Egeland, og legger til:
– Arbeidstakere i Norge er både interessert i en lønn de kan leve av og et meningsfylt arbeidsliv, hvor man realiserer seg selv og bruker sin kompetanse. Det vet vi. Men at man kan slutte fra dette til at det finnes en spesiell interesse for midlertidige stillinger, ikke fast jobb, virker pussig, sier Egeland.
Les også: – Vi blir mistenkeliggjort på tynt grunnlag
Ikke forskningsbasert
Hun mener folk ønsker fleksibilitet og frihet, men innenfor trygge rammer.
Derfor vil du få ja til svar når du spør noen om de ønsker fleksible arbeidstider, men også ja når du spør dem om de vil ha en forutsigbar inntekt, ifølge Egeland.
– Vi vil stort sett ha i pose og sekk, sier Egeland.
– Det virker som at man slutter fra at folk ønsker variasjon i arbeidsdagen og fleksible arbeidstider til at folk - og da spesielt unge - ikke er interessert i en trygg økonomi og fast jobb. Men dette er ikke en forskningsbasert slutning, mener Egeland.
Les også: Derfor kan delingsøkonomien fjerne dine skattefritak
Hva med å eie bolig?
Administrerende direktør i Selvaag Bolig, Baard Schumann, som lever av å selge boliger, opplever tvert imot at ungdom ønsker seg å kjøpe bolig tidligere og tidligere.
For å forklare dette, viser han til en undersøkelse Opinion gjorde for Selvaag Bolig i 2014.
Så er det verdt å nevne at respondentene i undersøkelsen var nettopp unge mellom 20 og 35 år, som allerede har planer om å kjøpe bolig alene eller med andre.
SSBs levekårsundersøkelse fra 2015 viser at andelen unge mellom 16 og 24 år som bor i eid bolig, sank med to prosentpoeng fra 63 prosent til 61 prosent. Samtidig økte andelen av folk mellom 25 og 44 år som bor i eid bolig fra 78 til 81 prosent.
Unge eier like mye som før
Schumann får støtte fra NOVA-forsker Lars Petter Gulbrandsen ved Høgskolen i Oslo og Akerhus.
Han holder på med en studie om boligmarkedet i Norge. Den er foreløpig upublisert, men Gulbrandsen sier at det ikke er noe lavere eierandel for mennesker under 30 år, enn det har vært i tilsvarende studier de siste ti årene.
– Det er ikke noe som tyder på at unge mennesker i mindre grad kjøper leilighet. Om unge i Norge hadde hatt disse meningene, så ville de ikke hatt noe sted å bo, all den tid det ikke er noe særlig til utleiemarked, sier Gulbrandsen.
– Kan ikke se til dagens tall
– Jeg står inne for den oppsummeringen – selv om den er satt på spissen. Latterliggjør det gjerne, men vi må ta inn over at disse trendene også vil påvirke Norge og norske arbeidslivsforhold, sier Traaseth.
Og fortsetter:
– Det er riktig at rundt ni av ti har fast ansettelse i dag og at cirka 83 prosent eier egen bolig. Jeg snakket om fremtiden. Du kan ikke bare se til dagens og fortidens tall for å kunne si noe om hvordan disse trendene vil kunne påvirke også oss i Norge i fremtiden. Hvor mange som blir frilansere og ikke eier, det vet vi ikke. Men det vil bli flere av dem.
Traaseth viser til at genersjonen som kalles millennials «er drevet av nøkkelord som frihet og fleksibilitet».
Millennials er en betegnelse for dagens generasjon av unge mennesker. Ulike kilder definerer gruppen ulikt, fra født mellom 1980–2000 eller 1982 til 2004.
– Mitt hovedbudskap er å få denne diskusjonen opp på den nasjonale agendaen. Vi må måle disse effektene og følge med. Jeg sier ikke at denne generasjonen ikke er opptatt av sikkerhet og pensjon, men at de kommer til å forvalte den på en litt annen måte. De går fra å prioritere jobbsikkerhet på bare ett sted, til å prioritere karrieresikkerhet. Da har vi et behov for å kunne justere oss etter det arbeidslivet de står overfor, sier Traaseth.
– Norske millenials har jo allerede vært en del av arbeidslivet i flere år. Burde vi ikke da ha sett endringene i statistikkene?
– Jeg tror vi kommer til å se endringer, men at det vil ta litt lenger tid. Spesielt i et land som Norge. Men ser du for eksempel på statistikken på alle arbeidsfellesskapene som har dukket opp i Norge de siste årene, så ser du hva som kommer.
En helt ny dataspillgenre
Anders Ottesen og ni andre nordmenn utvikler dataspillet Dwarfheim, som ved å kombinere en rekke ulike genrer i flerspillermodus forsøker å skape en ny.
I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
Se alle deltagerne her.
