Torsdag kveld holdt Øystein Olsen sin tredje årstale som sentralbanksjef. Begge de to foregående talene førte til en viss oppstandelse i både regjeringen og i finansmarkedene.
Heller ikke denne gangen legger han noe imellom. Med både statsministeren og finansministeren på første rad, tar han et oppgjør med flere sider ved norsk økonomi som mange kanskje oppfatter som vedtatte sannheter. Sannheter som er etablert på feilaktig grunnlag.
I et intervju med DN.no forklarer Olsen hvorfor.
- Det er to ting som er blitt gjentatt: Vi har høy vekst i økonomien og høy sysselsettingsandel. Nja...
Olsen drar på det.
For både statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen benytter stadig vekk anledningen til å skryte av sterk norsk vekst, lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Senest på fredag, da de to la frem perspektivmeldingen, fremhevet Johnsen disse særtrekkene ved norsk økonomi:
- Kombinasjonen av god vekstevne, jevn fordeling og gode offentlige ordninger er kjennetegn ved vår samfunnsmodell som vi er stolte av. I tillegg er vi produktive. (..) Det er ikke oljen, men vår felles arbeidsinnsats som er grunnlaget for velferden. Norge har høy sysselsetting og Europas laveste ledighet, sa Johnsen.
Ser bak tallene
Olsens hovedbudskap er at dette slett ikke er hele sahnheten, og han tar nå et oppgjør med denne fremstillingen av norsk økonomi.
Han viser til at hverken arbeidsinnsatsen eller veksten i norsk økonomi er noe høyere enn i landene vi liker å sammenligne oss med. Kanskje snarere tvert imot. Ser man nøyere bak tallene, er tallenes tale klar:
- Høy vekst? Nja... ikke så veldig høy vekst, regnet per innbygger. Sysselsettingsandelen regnet i timer? Nei, ikke høy. Lav. Det er perspektiver som kanskje er tydeligere i denne talen enn mange andre steder, sier Olsen.
Les også: - Det er bare i Norge dette kan gjøres uten at noen løfter et øyebryn
Han viser til at den samlede verdiskapningen i norsk fastlandsøkonomi de siste 20 årene, målt ved brutto nasjonalproduktet, har hatt en påfallende stabil utvikling. Selv gjennom finanskrisen klarte vi oss tilsynelatende bra. Men justerer man for prisvekst, et sterkt forbedret bytteforhold mot utlandet og befolkningsveksten, får man et helt annet bilde. Da ligner vekstutviklingen i Norge på utviklingen i veldig mange andre vestlige økonomier.
Dette bekymrer Olsen.
- I et lengre perspektiv, hvor vi da underforstått ikke kan surfe videre på oljen, vil vi på et eller annet tidspunkt måtte basere oss på verdiskapningen i fastlands-Norge. Det er på en måte tema for talen. Jeg bruker mer tid på baksiden av medaljen og hvordan vi kan gjøre norsk økonomi og fastlands-Norge mer robust for å møte den omstillingen som vi vet kommer en gang.
LES OGSÅ:
<b>Dette er sentralbanksjefen mest redd for</b>
<b>Sentralbanksjefens viktigste tale: - Han brente seg ifjor </b>
Les makroøkonomenes reaksjoner på årstalen her:
<b>- Dette har jeg jattet om i lang, lang tid</b>
<b>- Vi produserer ikke mer enn for 5 år siden</b>
<b>- Norsk økonomi kan gå på en alvorlig smell</b>
<b>- Kan heve boligrenten uten å heve styringsrenten</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.